Beklagelse

Jeg beklager på det stærkeste (med æ) til alle som føler seg mobba, trakkasert og hata (ja, det skrives sånn) av bloggen min. Bruker også anledningen til å beklage til alle jeg kommer til å mobbe i fremtiden. Men dere må huske at dette bare er crap, derfor er dere jeg skriver om også bare crap, det impliserer at hele verden er crap.

Måtte crap være med dere!

Endelig fred?

I sallen i dag var det bare kaos, Els sa jeg var treig til å møkke! Deretter måtte jeg rømme fra henne for å ikke bli bombandert med møkk. Jeg kasta meg opp på ryggen til Frank Johnny og gallopperte avgårde med Els hakk i hel på Berta, heldigvis er Berta feit så det ble en lett match for Cranky Franky. Men nå er kaka mi i ovnen så det er mulig freden kommer snart. Jeg har virkelig et stort håp om fred i morgen, bare hun ikke blir sur hvis jeg skriver "Anna - verdens beste" på kaka. For det er jeg nesten nødt til, jeg har nemlig klart å love Anna en kake også.
"pling" sa ovnen (det sa den ikke, den sa mer: PIIIIP PIIIIP BIIIIP SKVVVIK!) og kaka er ferdig.

En lek med livet

Jeg lekte faktisk med livet i dag, jeg bakte ikke kake til Els! Jeg kom hjem med kake på tankene da jeg plutselig sovna, jeg skjønner ikke hvordan det gikk til. Etter nærmere ettertanke vet jeg faktisk det, jeg la meg i senga for å sove og da sovna jeg. Men saken er at jeg ikke fikk bakt kake til Els og jeg visste jeg måtte i stallen for å ri Frank Johnny. På en eller annen mekfundig måte klarte jeg å unngå Els hele dagen. Det skal nevnes at jeg måtte grave meg ned i snøen og gjemme meg i trillebårer for å holde meg usett, men uansett! Desverre gjør dette bare at hun kommer til å være enda mer ondskapsfull i morgen og jeg vet jeg ikke får tatt med kake da. I tilegg kommer jeg til å være den eneste som er i stallen med henne i 2 timer i morgen, ingen vitner! Mitt eneste håp er at.... det er ikke noe håp! jeg er rett og slett fortapt!!!!

DØ!

Valkyrien Allstar

I dag på skolen var vi på det man kan kalle en konsert. De var så ufattelig dårlige at jeg visste jeg måtte skrive om dem på bloggen min. Du lurer kanskje på hvorfor jeg går rundt å husker navnet på et så ufattelig dårlig band... gruppe... eller hva i granskaugen man kaller det. Men det som er greia, er at jeg faktisk ikke husket navnet. Jeg måtte spionere på mine litt spesielle bekjente som faktisk tegnet logoen til Valkyrien Allstar i sin tyskbok. Det kaller jeg laime saker ass!

Men hva skal jeg egentlig skrive om disse folka, det er jo ikke så mye å si bortsett fra at de suger skikkelig, men det har jeg jo allerede sagt. Derfor tenkte jeg at jeg kunne skrive om at det faktisk ikke var noe å skrive om. Men nå har jeg jo gjort det, og innlegget ble ikke så mye lengre av den grunn. Oi! Jeg kom på noe jeg kan skrive! (egentlig gjorde jeg ikke det, men jeg satser på at jeg kommer på noe bra mens jeg skriver dette. Det er slik jeg kommer på alle de geniale vitsene mine!). De folka i gruppa var noen snåle typer. Dama sang som en mann. Mannen sang som en mann som var skikkelig dårlig til å synge, før han plutselig begynte å synge som en dame. Han andre fiolinfyren var skikkelig god i head-banging og å trampe med beina, uansett hvor fort takta gikk. De to andre folka var bare noen statister i de 3 andre typene sitt litt merfundigøse liv. En lekker blanding. Men dama hadde fin bukse da, det skal hun ha.

Konklusjonen på dette innlegget og konserter generellt er at skolekonserter suger!

Ondskapens Els

Els er en veldig ond person, det fant jeg ut i dag. Jeg har lenge visst at hun er litt spesiell, men at hun faktisk var ond kom som en overraskelse.
Jeg gikk som vanlig rundt i stallen da hun plutselig hoppet frem fra en søppelkasse med høygaffelen i hånda og et fråtsende smil, er det rart jeg sparka til en maur?! Men tro ikke det var slutten, nei da, for det var det nemlig ikke. når jeg sto å møkka, kom det plutselig en diger haug meg høy susende mot meg fra ingensteds. Og hvem andre enn Els kunne jeg se glisende bak veggen mens hun gned seirende i hendene. Jeg kan nesten sverge på at jeg hørte en lav, ondskapsfull mohaha-latter i tillegg.

Jeg satte meg ned i møkkakonteineren for å tenke, hva hadde drevet Els til en slik oppførsl? Lenge satt jeg slik å tenkte, flere ganger kom medstallere og tømte trillebårer fulle med møkk på meg, men jeg var fast bestemt på å ikke flytte meg før jeg hadde funnet svaret. Etter å ha fått rundt 4 trillebårer med møkk i huggu, kom jeg plutselig på en mulig løsning på problemet. Jeg tenkte gjennom det et par ganger og det ble bare mer og mer tydelig for meg at dette var svaret. Hun var sur fordi hun ikke hadde fått kakene jeg hadde lovt henne! Bombesikker i min sak og med nytt mot klatret jeg opp av møkkakonteineren og masjerte mot Els. Jeg så henne i andre enden av stallgangen, hun snudde seg mot meg i sakte film. Øynene hennes lynte da hun så det var meg. Jeg så at hun strakk seg imot en kniv, men før hun rakk å gjøre noe ropte jeg: Stopp! Hun stoppet brått, men hånden var fortsatt rettet mot kniven. "Jeg vet hvorfor du er så ond! og ja, jeg skal bake kakene til deg. Jeg tar den første med i morgen!" Jeg så tvilen i ansiktet hennes, men hånden gled stadig lengre bort fra kniven. "Lover du?" sa hun plutselig med en mørk, dyp stemme jeg aldri hadde hørt fra hennne før. "Jeg låver" svarte jeg. Hun snudde seg vekk fra meg og gikk. Jeg hadde overlevd det første angrepet, men jeg visste det ville komme fler hvis kakene ikke kom på løpende bånd fra nå av.

Nesten

En dårlig historie

Det som jeg skal fortelle nå er skikkelig skøyalt, hvertfall for meg. Men den det handler om syns det sikkert ikke er så gøy, derfor skal jeg gi den personen et navn, slik at ingen (ikke engang Mr. X selv) vet hvem jeg snakker om. Eller, for å være ekstra kul vil jeg ikke gi personen et ordentlig navn, men bare et navn på en random ting jeg kommer på. Hva med: Ikkepedia!

Vel her kommer historien: Jeg var en tur i stallen, Ikkepedia var med sammen med noen andre random personer. Der sosa vi rundt en stund uten mål og mening, slik man vanligvis gjør i staller. Men det som er hovedgreia i denne historien utspilte seg ikke denne dagen, men dagen etter.

Jeg dro i stallen som vanlig, denne gangen var verken Ikkepedia eller noen andre med. Plutselig ut av det blå dukket det opp en liten jente (som egentlig er ganske ikke-liten), hun så meg dypt inn i øynene og sa: Han derre som var her i går, er han homo?
Da lo jeg høyt, endelig var det noe som hadde gjennomskuet ham.. (nå juger jeg, det er mange som har spurt om det samme). Så sa jeg: Jepp, mohahaha!

denne historien ble veldig kjedelig, men det er fordi denne historien faktisk er sann (i motsetning til det meste andre jeg har skrivd på denne bloggen... eller ikke...ooo spoookey!).
Samma det, min tid her er over... for denne gang =D

Klippen i mitt liv

Når jeg først snakker om vannmeloner så vil jeg gjerne nevne en veldig spesiell person i livet mitt, nei det er ikke sokkemannen jeg snakker om, det er faktisk min medsammensvorende "Itsje svi deg sanger". Mine damer og herrer, la meg presentere the one and only - Andrea AKA Raspesau!

Hun er bare helt fantastisk, gjør virkelig dagen lysere for alle som er i nærheten av henne. Og det som er enda mer fantastisksk, er at vi har vår egen superkule klubb: K.O.K.O - Kjempe olrighte kuhuggu operasjonsdommere (det er sånn det skrives, så ikke klag). Det er verdensbeste lamaklubb og eier virkelig kaka over hue. Så for å hedre Andrea, skriver jeg nå verdens beste sang og håper alle med nok vett i skallen reiser seg opp og synger den med innlevelse når dere leser den.

Itsje svi deg:

Iiiitsje svi deg
Du må iiitsje svi deg
Itsje no
og itjse ALDREEEG

det er bare så utrolig vakkert!


Så til alle dere der ute uten noe liv, meld dere inn i fritidsproblemklubben! Vi har kjempemasse kule ting å finne på. Vi har en boks som det går ann å åpne!!! Hvor fantastisk er ikke det?!!!

Soya

En kort og en lang

Her en dag lærte jeg det kortspillet jeg har gått rundt og fundert på hvordan er i 6 år. Og det er skikkelig laimt! Nesten
Det er litt gøy da, for jeg vant jo (som vanlig)
Det spillet går ut på er å bli først ferig med en kort og en lang, og det er jo i og for seg ganske skøyalt. Og før jeg glemmer det: Jeg har skikkelig lyst på is!

Is er forferdelig godt! Særlig vanilje is med sjokoladebiter fra Hennig Olsen, den smaker himmelsk! Jeg kan spise en helt boks alene uten problemer, eller det er et lite problem da. Jeg må tross alt klare å spise den opp uten at noen andre merker den blir borte. Jeg er en topptrent superspion altså, men det er helt utrolig hvor fort folk merker det når is forsvinner. Litt hemmelige våpen og datachips er det ingen som tar seg nær av, men er det en liten is som diffunderer ut i uvitenhetens skipspanda, DA klikker folk mentalt. Ikke tro jeg ikke kan takle det, for: I can handle it! og det med stil! Men det krever stooore forberedelser og en kjapp tankegang. Så jeg har utallelige planer med navn: "Isen er min", utarbeider for øyeblikket plan P, jeg tror den kan bli en bestselger! De andre funker fett de også, men jeg er ute etter den ultimate is-planen uten noen hull eller sjanser for å bli oppdaget - en idiotsikker plan rett og slett. Men ikke så idiotsikkert at den bli for sikker til å kunne utføres av en som er så ufattelig übersmart som meg. Men tviler på at det skjer, jeg er tross alt supermann.

Random blazer

En Random blazer er noe som alle burde ha i skapet sitt.
Hvorfor?
Jo fordi hvis man legger den på senga eller på gulvet, så ser det mye mer rotete ut