Ondskapens Els

Els er en veldig ond person, det fant jeg ut i dag. Jeg har lenge visst at hun er litt spesiell, men at hun faktisk var ond kom som en overraskelse.
Jeg gikk som vanlig rundt i stallen da hun plutselig hoppet frem fra en søppelkasse med høygaffelen i hånda og et fråtsende smil, er det rart jeg sparka til en maur?! Men tro ikke det var slutten, nei da, for det var det nemlig ikke. når jeg sto å møkka, kom det plutselig en diger haug meg høy susende mot meg fra ingensteds. Og hvem andre enn Els kunne jeg se glisende bak veggen mens hun gned seirende i hendene. Jeg kan nesten sverge på at jeg hørte en lav, ondskapsfull mohaha-latter i tillegg.

Jeg satte meg ned i møkkakonteineren for å tenke, hva hadde drevet Els til en slik oppførsl? Lenge satt jeg slik å tenkte, flere ganger kom medstallere og tømte trillebårer fulle med møkk på meg, men jeg var fast bestemt på å ikke flytte meg før jeg hadde funnet svaret. Etter å ha fått rundt 4 trillebårer med møkk i huggu, kom jeg plutselig på en mulig løsning på problemet. Jeg tenkte gjennom det et par ganger og det ble bare mer og mer tydelig for meg at dette var svaret. Hun var sur fordi hun ikke hadde fått kakene jeg hadde lovt henne! Bombesikker i min sak og med nytt mot klatret jeg opp av møkkakonteineren og masjerte mot Els. Jeg så henne i andre enden av stallgangen, hun snudde seg mot meg i sakte film. Øynene hennes lynte da hun så det var meg. Jeg så at hun strakk seg imot en kniv, men før hun rakk å gjøre noe ropte jeg: Stopp! Hun stoppet brått, men hånden var fortsatt rettet mot kniven. "Jeg vet hvorfor du er så ond! og ja, jeg skal bake kakene til deg. Jeg tar den første med i morgen!" Jeg så tvilen i ansiktet hennes, men hånden gled stadig lengre bort fra kniven. "Lover du?" sa hun plutselig med en mørk, dyp stemme jeg aldri hadde hørt fra hennne før. "Jeg låver" svarte jeg. Hun snudde seg vekk fra meg og gikk. Jeg hadde overlevd det første angrepet, men jeg visste det ville komme fler hvis kakene ikke kom på løpende bånd fra nå av.

Nesten