Vanngrav

På Grøset har vi en vanngrav, en stor, feit, brei vanngrav. Bare de beste av de beste av de beste kommer seg over den, så selvfølgelig skulle jeg hoppe den. Frank hater vann og da mener jeg virkelig hater. Er vi i skogen og det kommer en bekk, eller bare en bitteliten dam, eller en eneste liten, tynn, renne med vann, klikker han. Vi kommer oss ikke over! Jag kan stå der i timesvis, bare klemme på ham uten noen respons. Eller nå tuller jeg, han responderer! Han steiler, bukker, sparker, rygger, løper i alle andre retninger enn det han skal og prøver ellers alt han kan for å få meg av. Men jeg sitter på, etter alle de gangene han har prøvd å kaste meg av (og kanskje, muligens klart det en gang, eller to, eller noen flere) så er det ikke så stort problem å holde seg på. Hvis Frank er i godt humør går han kanskje over etter 10 minutter. Det må sies at før han gjør det, går han så langt inni skogen som han kulig kommer, prøver å balansere over bekken på en stokk, før han finner ut at han like godt bare kan gå over, bekken var tross alt bare 10 cm brei og sto så godt som stille.
Men tilbake til saken, jeg skulle hoppe vanngrava. Louise prøvde før meg, hun har tross alt en suuuuber hest, Klara Klok. Hu er klok hu hopper ting og crapper i hva det er. Men ikke denne gangen nei. Hu tok like godt å stoppa foran vanngrava og sto der i 5 timer før hu kom seg over. 5 TIMER! Det er lenge!!! Uansett hvor lenge og mye og hardt Louise klemte, bare sto hu det. Og HU hadde INGEN respons! OG da mener jeg ingen! Hu sto der,bare sto der! Kunne ha blitt sint på hvor lite hu reagerte. Og hu var altså der fra kl 1900 - 0000 og bare prøvde å få henne over. At et går ann!!!!

Det var da jeg (egentlig var det Louise sin plan, men jeg syns den var så bra at jeg later som om den var min) fikk min gode plan, jeg ville helst ikke bli blaut! Dessuten er det blå maling i vannet og jeg ville ikke bli blå heller. Jeg lagde en bikini av litt høyplast og lånte en badering av naboen, dette skulle jeg klare. Jeg satte i vei mot vanngrava med min nye uniform, jeg var helt forberedt på et stopp og på flyveturen før jeg landet i bassenget. Men til min store forskrekkelse kom aldri stoppet. Jeg åpnet øynene (fordi jeg hadde lukket dem for å ikke få maling i øynene), og vi var på andre sia av vanngrava. WTC?! Tenkte jeg. "Klarte vi det? bare sånn med en gang?" Jeg var helt forskrekket, her hadde Louise drivd i 5 timer for å få hennes superhest over, mens min vannhatende hest bare hoppet over som en liten frosk. Så ble drømmen min knust, for da sa Dankka (ridelæreren min) : "NEste gang kan du godt ha øynene oppe slik at du i det minste treffer riktig hinder". Det hadde vært for godt til å være sant slik jeg fryktet. Men da var det bare å sette igang på nytt. Med håpet i behold satt jeg i vei, øynene var åpne denne gangen. vi kom mot hinderet og svevde lekkert over - trodde jeg. Jeg svevde fint over, men det gjorde ikke Frank. Han sto igjen på andre sia og lo hånlig (hvis hester hadde kunnet le, var det ihvertfall det han ville ha gjort). Heldigvis tok badringen av for fallet, jeg kunne jo takke Louise for et tipset ihvertfall... ehhh jeg mener; jeg kan takke meg selv for å ha kommet opp med en så god ide.
Så var det bare å sette igang på nytt. En ny runde mot vannet, dennen gangen gkk det heller dårlig. Frank stoppa 2 meter foran vanngrava så jeg fløy å lande groooovt langt neddi detta stygge blå bassenget. Men da fikk jeg meg en ny overraskelse. Vanngrava var bare 5 cm dyp! baderingen var bare noe mækk ikke-Louise hadde funnet på for å få meg til å se ut som en dust. Men heldigvis ble ikke klærne mine blå, jeg hadde de tross alt ikke på meg. Jeg reise meg opp så på Frank og sa: Din Vott! Kan du ikke bare gå over?!! Så da bare gjorde han det, han gikk over! Jeg, Louise, Dankka og de andre som sto å så på min mislykkelse ble sjokka! Det er jo helt amazing!!! Jeg måtte bare prøve en gang til, denne gangen uten badering. Uten problem hoppa vi over, eide Louise ned i støvla og ble lykkelige.

Suuuubert B-)

Suuuuuuubert!

I dag er jeg bare suuuuber glad fordi jeg har funnet opp et nytt ord, tror jeg :S Kanskje. Jeg veit egentlig ikke om det er et nytt ord, men jeg liker å late som om det er det. Mitt nye ord er subert! Det er et ord som ligner mye på supert, bare med et hint av über inni seg.

Subert! Jeg digger det!

Hannah Montana the Movie!

Hannah Montana the Movie EIER!!!!! Jeg var på den filmen i går og Mahnaz var IKKE med, det er helt sant! Men det er ikke saken, fordi filmen var veldig spennende! Den var så fengende og man ble dratt med inn i handlinga. Det gikk ikke ann å ikke klappe etter opptredene til Hannah M, som jeg pleier å kalle henne. JEg er bare sååååå lykkelig!!!!!! HAr vært i super-duper-hyper-ultra-mega-giga-psyco-LAMA-heftig humør etter filmen! Tjo-hei hvor det går!
Nå skal jeg ut å synge "The Climb" så det jomer i gangene!

Lykke!

I og utropstegn

Jeg har tenkt på dette veldig lenge, og jeg har faktisk kommet frem til en skikkelig god konklusjon. Greia er at en i ser omtrent ut som ! bare opp ned. De er til og meg like store, begge har en strek og en prikk - det er helt utrolig! Bare se på det, jeg blir ærlig talt fasinert. Og nå sitter læreren min med en blyant som bart! Han er rar ass! Hvem lærer sitter vel og retter prøver med en fin penn, men hver gang han ikke trenger pennen, så putter han den mellom neasa og leppa og lager en bart?? Det er jo helt på trynet!!!
Dessuten trenger jeg ikke å ha matteprøve denne gangen, karakteren min er satt og jeg må si jeg er fornøyd. Nå har jeg bare igjen eksamen, fysikkterminprøve og innlevering av fysikkrapporter (elller som loosahboy liker å kalle det; fysikCRAPporter) før jeg er ferdig med alt mækk på skolen....

DIGG!

Jippppppiiiiiiiiiiiiiii!!!

I dag skal jeg og Louise på date! Først skal vi spise pizza og så er det Hannah Montana; the Movie på Gunnar. Jeg vet hva du tenker: "Hva?!!! Har ikke HUN sett den før nå????!!!!!" Men nei, jeg har ikke det. Egentlig skulle jeg og Pappa se filmen, men det ble det ikke noe av. Så skulle Mahnaz bli med meg så jeg ikke skulle bli så trist. Men så ble den planen kasta ut av søplekassa også. Jeg ble lykkelig da Andy spurte meg omå være med, vi kom oss faktisk helt til bilettluka på kinoen før håpet mitt igjen ble knust. Det var helt utsolgt!!! Alle de små drittunge, jente, jeg-har-med-kosebamsen-min-den-heter-Snuffels-ungene hadde tatt alle plassene! Jeg klikket mentalt.
Egentlig har ikke jeg og Louise tid til å se filmen, vi skal egentlig på biologiekskursjon. Men saken er den at ser vi den ikke nå, får vi ikke sett den før den kommer ut på DVD. Den går bare noen dager til og da er jeg tross alt i Paris. Derfor fant vi på en tåpelig unskyldning om at vi måtte vaske innsiden av bilen til rektorens nieses tantes elevs imagination-bil. Så vi slapp ekskursjonen og nå er det Hannah Montana neste!

Ich bin veldig glaaaaa'!

En lykkens dag

Jeg kler rosa har, det sa Els til meg. Men Els er slem, så hun vil sikkert bare at jeg skal gå rundt og se dum ut. Men så elsker jo Els rosa da, så egentlig tror jeg ikke hun ville ha gjort skam på den ved å la meg gå med de hvis jeg så ut som en fjott. Så derfor gikk jeg rundt med rosa hår på bursdagen min. Els var også så snill at hun hjalp meg med å finne noen fine klær. Det var snilt av henne, jeg ble skikkelig vakker. Det er nesten så jeg tror Els har lagt alt det onde bak seg og startet et nytt liv.

Gutt

Alle veit at Els er en gutt, men som hele sitt liv har gitt seg ut for å være jente. Det var ihvertfall det jeg har trodd hele mitt liv. Det har vært så åpenlyst, alt tyder på at huner en gutt - og da mener jeg ALT! Men jeg skal ikke gå mer inn på det, for greia er at hun er en jente! Altså jeg tuller ikke! Hun er en jente, sånn helt ekte. Alle har jo alltid visst at hun er en jente-gutte-ting. Men hun er det ikke!

Jeg er sjokka!

Spytt!

Els fortsetter å overraske, når jeg ikke tror hun kan bli mer ekkel, så er det akkurat det hun blir! Jeg sitter på kontoret i stallen og leser litt biologi da hun kommer inn, jeg ser opp og merker at hjertet begynner å slå litt fortere. Hun kunne ikke angripe meg, for vinduet sto oppe og utenfor var Anna - den eneste personen Els virkelig fryktet. Så selv om jeg på en måte kunne føle meg nogenlunde trygg, visste jeg at hun alltid hadde noen onde planer på lur. "Så du sitter her inne du?" sa hun, "Gjemmer deg for regnet?" Blikket hennes boret seg inn i øynene mine. "Er det maten din? Den ser litt.... tørr ut". Hun la ekstra trykk på de siste ordene før hun gikk bort og spyttet rett på den. Og det var suppe!!!! Suppe er ikke tørt!!! Men så er ikke Els den smarteste personen i verden heller da. "Boken din er heller ikke så fuktig, du vil vel ikke at den skal bli så tørr at den visner?" (Nevnte jeg at hun var dum?). Så spyttet hun på boka mi også, den kua! Jeg ble så sint! Jeg reiste meg opp, tok et steg mot henne og fikk en spyttklase rett i øyet! Det stank! Det lukta så vondt at jeg ikke klarte å holde meg alvorlig, jeg løp ut av kontoret, inn på do og spøy! Og jeg er ikke en sånn som spyr av hva som helst! Og på bursdagen min da gitt! Det er jo bare så urettferdig!

Jeg gikk i et hjørne og gråt