Spytt!

Els fortsetter å overraske, når jeg ikke tror hun kan bli mer ekkel, så er det akkurat det hun blir! Jeg sitter på kontoret i stallen og leser litt biologi da hun kommer inn, jeg ser opp og merker at hjertet begynner å slå litt fortere. Hun kunne ikke angripe meg, for vinduet sto oppe og utenfor var Anna - den eneste personen Els virkelig fryktet. Så selv om jeg på en måte kunne føle meg nogenlunde trygg, visste jeg at hun alltid hadde noen onde planer på lur. "Så du sitter her inne du?" sa hun, "Gjemmer deg for regnet?" Blikket hennes boret seg inn i øynene mine. "Er det maten din? Den ser litt.... tørr ut". Hun la ekstra trykk på de siste ordene før hun gikk bort og spyttet rett på den. Og det var suppe!!!! Suppe er ikke tørt!!! Men så er ikke Els den smarteste personen i verden heller da. "Boken din er heller ikke så fuktig, du vil vel ikke at den skal bli så tørr at den visner?" (Nevnte jeg at hun var dum?). Så spyttet hun på boka mi også, den kua! Jeg ble så sint! Jeg reiste meg opp, tok et steg mot henne og fikk en spyttklase rett i øyet! Det stank! Det lukta så vondt at jeg ikke klarte å holde meg alvorlig, jeg løp ut av kontoret, inn på do og spøy! Og jeg er ikke en sånn som spyr av hva som helst! Og på bursdagen min da gitt! Det er jo bare så urettferdig!

Jeg gikk i et hjørne og gråt