En trist dag

Som sikkert mange av dere allerede vet så har det skjedd noe veldig trist. Dere stusser kanskje på hvorfor jeg syns det er fælt, burde ikke jeg rope av glede? Men nei, jeg gjør faktisk ikke det og det foundrer til og med meg selv. Jeg trodde en slik nyhet ville få meg til å bli lykkelig, ting kunne gå tilbake til slik de var før. Det var først her om dagen jeg innså at slik ville det ikke gå. Mitt tidligere liv er borte, jeg droppa alt som jeg dreiv med før for å kunne gjøre min nye "jobb" så godt som mulig. Det er ingen mulighet for at jeg kan gå tilbake til slik ting var, for situasjonen er ikke lengre lik. Livet mitt kommer til å bli tomt, ikke noe å finne på, ikke noe å bruke søvnløse netter på, ingentig.

For å oppdatere dere som henger litt etter, skal jeg si hva denne hendelsen er: Els og Louise skal flytte! Ja, jeg veit det er uvirkelig, men dog sant.

Hvem skal jeg prøve å komme meg unna, hvem skal prøve å drepe med, hvem skal gjøre livet mitt til et levende mareritt? Det er ingen som noen gang kan erstatte de to, ingen andre har den samme gutsen og iherdigheten, ingen vil meg vondt like mye som dem. Ingen kan erstatte dem! Det kommer til å bli trist i stallen fra nå av. Jeg kommer til å dra dit, ri, møkke, og reise. Ingen mer gjemming i møkkakonteineren, ikke noe mer sniking rundt for å unngå den sikre død, hva skal jeg ta meg til?

Jeg må rett og slett finne meg en ny hobby, finne en ny fiende eller bare starte å trøstespise. Mest sannsynlig blir det det siste alternativet jeg velger, jeg gjør oftest det. 

Men for å få en siste smak av redsel og smerte, skal jeg avholde en avskjedsfest for dem. Festen skal være så godt planlagt og tilrettelagt at ikke noe kan gå galt. Jeg skal lage feller, vannballonger, slimbøtter og alt jeg kan. For når de kommer etter meg for et siste forsøk på å drepe, skal de få igjen og det grovt. Dette blir sannsynligvis siste gang vi treffer hverandre, derfor må vi gjøre det til en dag alle husker og som kommer til å komme inni boken med de gode minnene. Eller som Els kaller den: "Boken med mord-minner". Jeg overlever nok denne gangen også, Els er tross alt ganske urutinert i forhold til meg, dessuten er Anna der. 

Men det er medet tungt sinn og hjerte jeg ved dette innlegget sier farvel til de to personene som har gitt meg en grunn til å leve - nemlig å overeve!

Farvel - måtte vi aldri ses igjen!

Stolt

Jeg må bare si at jeg er veldig stolt over innlegget som Ninja Dreperud skrev inn her, h*n er en ufattelig proff person som bare skriver så sinnsykt mye bra. Jeg tror jeg begynner å grine. 

Og når jeg snakker om å grine, så å jeg bare si at jeg grein som en ku da jeg leste Ninja Dreperud sitt innlegg, "henger"! Det er det morsomste jeg noen gang har lest! 

Men jeg er jo mest stolt over meg selv som klare å få Ninja D til å skrive på bloggen min, det var ikke lett skal jeg si deg. 

Jeg syns vi alle skal ta et minutts stillhet for det

EHHHHHHHHHH! Min helt lizzm!

Jeg har kun en helt i hele min store og ikke så søppeøfylte verden! det er en henger..................
ehhh, jeg mener det er MEG!<3<3<3> JEg er verdens raskeste B- Nina, uten å snakke for mye om hva det betyr......... (B menneske NINJA)
Dessuten forteller eh ALDRI moren min meg at jeg må skifte underbukser, og faren min er ehhh.... ikke søppelmann.

Ehn av mine vikige kommende viktige oppdrag på denne bloggen er å skape liv og røre, og reklamere litt for meg eehhhhh.... sjøl... IKKE det at jeg trenger det da, men!

HER OM dagen, da jeg gikk ut fra mitt romslige "hus" ehhhhh....... lå det en GIGAAAAAAAAAAAANTUSISTISk n\bananskalll i veien, og som vanlig gikk jeg rundt. JEg listet meg bort til det man kan kalle en høgg bra restaurant dassfjerner, men navnet på denna restauranten er desverre toppppp secred!
Da jeg kom ut av restauranten, som fortsatt er like hemmelig, merka jeg at noen fulgte etter meg, noe som var umulig, siden jeg hadde gjemtt meg bak et glass mens jeg åt!

Jeg kan klare meg dagesvis uten mat!

Denna kisen av en kis! trodde at han kunne holde tritt med MEG! NINJAEN OVER ALLE NINJAER!.... eeeeeeeeeeeeeehhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhh.....
Jeg hoppa bortover gata, og blutselig fant jeg ut at mannen, SOM ABSOLUTT IKKE VAR EN SMULE SOM HADDE HEB`NGT SEG FAST I NINJA SKJERFET MITT! var BORTE! BAM BAM BAM!!! detta var MUUUUFFENS! men med et bananskall, og en gå rundt tur etter det, gikk turen hjem vel hjem....

Som dere ser, kjære dumme stakkarslige lesere, så er jeg perfekt... ehhhhhhhhhhh....

bli som meg, når andre svikter deg!

eeehhhhhhhhhhh.... hilsen Ninja D!

Natta, og hvis du sover i en søppel K, er du RAR! for det gjør ihvertfall ikke jeg! ehhhhhhhhhhh!

Gjesteblogger

Jeg er veldig stolt av å få ha en av verdens beste bloggere som gjesteblogger på min blogg! Ja du hørte riktig, "All that crap" skal nå få en ny blogger som skriver noen innlegg i ny og ned.
Og tro det eller ei, men min gjesteblogger er....
dudududu.. dudududu... trommevirvel... NINJA DREPERUD!

Tusen takk!
TUUUUUUUUUUUUSEN TAKK!

Ordentlige saker

Jeg var i stallen, uten å se Els noe sted. "Jaja, da har hun vel vært her for dagen da" tenkte jeg lykkelig. Men jeg hadde mine tvil, Els pleier tross alt å legge onde planer for å drepe meg - og hun er villig til å gå langt. Så jeg tok litt research, sjekket boksene til hestene hennes - de var møkka. Jeg forhørte meg litt rundt - ingen hadde sett henne på en stund. Men det var ikke før jeg så at kaka jeg hadde satt på kontoret fortsatt var der, at jeg faktisk overtalte meg selv til at hun hadde dratt.

Sola skein da jeg satte meg tilbake i bilen, startet motoren og kjørte ut fra stallplassen. Da jeg hadde kommet ut på veien hørte jeg en stemme bak meg: "Så du trodde du kunne slippe unna? Vel da tok du feil!". Bilen jeg kjørte var en type varebil, så Els lå bak i "varerommet" uten noen som helst form for sikkerthet. Jeg vurderte gruding å bråbremse slik at hun døde, men ville ikke risikere å bli siktet for "uaktsomt" drap. Istedenfor kjøre jeg videre for å prøve å komme til noen form for sivilisasjon, der kunne hun ihvertfall ikke drepe meg så lett - det skulle jeg ikke ha gjort. Els hadde nemlig en ond plan, enda ondere enn alt det hun hadde gjort til nå. Hun saatte gaffateip over sin egen munn, skreiv SOS på bakruta av bilen og baket alt hun kunne på rutene. Siden Kirkenær er ett såpass tett befolket sted, var det mange som la merke til henne. Hva skulle jeg gjøre?! Stoppe og bli banka opp av alle folka og bli fenglset? Eller fortsette å kjøre, la enda flere se oss og så få politiet etter oss. Jeg valgte alternativ c og svingte av på en skogssti - ja jeg sa sti. Vi kjørte langt inn i skogen, over bekker og steiner helt til jeg var sikker på at vi var aleine. Da stoppet jeg opp, dro Els ut av bilen og klikka mentalt på henne!

Nå hadde hu gått FOR langt! Dette ville ikke bare skade/drepe meg fysisk, men det ville få varige problemer og komplikasjoner for meg. En politiannmeldelse ville være slutten på min topphemmelige superspion-fremtid, så nå fikk hu høre! Jeg visste nemlig at hun ville komme med et nytt angrep på meg, så denne gangen var jeg litt mer forberedt. I hemmelighet hadde jeg nemlig kidnappet fisken hennes - Feiten. "Els!" sa jeg, "Jeg har feiten hjemme! Jeg har festet ham i en tråd. Hvis ikke jeg hver 12 time løsner på den tråden, vil han bli dratt opp av bollen sin og pint i døden. Bare jeg veit hvor han er og hvordan man løsner på tråden, lar du ikke meg slippe fra dette - er Feien død!" Jeg la med en gang merke til at nå hadde jeg funnet hennes (?) svake punkt. Hun ble blek, begynte å skjelve og se seg rundt. Jeg fortsatte: "Finner ikke du en på en måte slik at jeg slipper unna dette, veit du hva som skjer!", "GREIT!" ropte hu. "Du vinner, jeg skal finne på noe! Bare slipp løs Feiten!". Men jeg sluttet ikke der, jeg visste at hun kunne gjøre om på det hun hadde sagt med en gang jeg slapp Feten fri. Derfor hadde jeg en reserveplan. Så jeg satte opp et filmkamera og fant frem en kontrakt. Els skulle si inni kameraet alt jeg ba henne om OG skrive under på en kontrakt. Nå hadde jeg henne i min hule hånd, Els gjorde alt hun skulle før jeg etterlot henne i skogen.

Jeg fikk noen merkelige blikk da jeg kjørte gjennom sentrum, de visste selvfølgelig ikke hva som nettopp hadde skjedd. Jeg ble tilogmed stoppet av politiet, de fant videoen som nettopp var spilt inn og så på den. Det de ikke visste var at jeg hadde jobbet mye på den filmen før Els spilte inn sin del og nå var filmen fullendt. Alt så ut som en dokumentar om folks evne til å oppfatte at noe skjer og deres handlinger da noe skjer. Politiet ble faktisk så inponert av filmen at de helt glemte alt vi hadde gjort og betalte for å få låne filmen til videre bruk.

For en hææærlig dag!

Sandvolley

"Styggen og Myggen" det hater sandvolleyballlaget til Lise og meg, men vi finner aldri ut hvem som er hvem. Sånn egentlig er det best å være Myggen - for da er man jo ikke Styggen ihvertfall. Men når jeg tenker over det vil jeg egentlig være Styggen. Styggen er bare stygg, mens Myggen er jo både stygg og alle vil drepe deg. Altså - har du sett en mygg? De er mækk stygge!!! Styggen er da ihvertfall et stygt menneske, mennesker har muligheten til plastisk kirurgi - det har ikke mygg. Dessuten vil ikke alle på kloden drepe deg fordi du er et stygt menneske! (Eller ikke så mange ihvertfall) Vi dreper myggen og syns det er hyggelig - selv har jeg minst 50 mygglik på alle vegger og tak på rommet mitt, det fryder meg å se på dem - så døde og flate. Jeg har nesten overbevist meg selv - jeg er Styggen, tar plastisk kirurgi og skifter navn til...... Suuuuber!

Vi har sånn by the way en kampropsangeting:

Æ e en stygg, som e ufattelig smart
Æ kan snakk og æ kan skriv og æ kan...
Styggen du snakka!
Og mer enn det Myggen, men hold det for dæ sjøl
Æ skulle gått å røpe dæ for å bli berømt og rik,
men vil du lev et styggeliv, ska hemmeligheten bli hos dæ
og MÆ
Hør nå hær
Det ekke tull, du hørte rett, han sa:
Hør nå hær
En snakkende styyyyyygg
Styggen og Myggen!

Überfolk

Jeg ser opp til mange personer, de er mine helter, idealer og forbilder. Det er selvfølgelig Petter Northug jr, hallo liksom, det er jo bare... ja... you know. Så har vi Frank Johnny, Annike, Louise Mahnaz, Andy og jeg må jo ikke glemme meg selv. Men jeg tror nok at mitt aller største forbilde er Karl!

Hvorfor, spør du kanskje deg selv? Hvorfor ha en sånn skækkelig fyr som forbilde? En Oslo-soss (som ikke kommer fra Oslo en gang) som går rundt med golfshortsen sin og bare sosser rundt. Og ikke nok med det, han spiller tilogmed golf til daglig! Han gifter deg, men sender ikke takkekort til den eneste som gir dem gave- neida! Takk skal du ha for den du! Vel nå når jeg tenker over det, han er SÅÅÅ ikke min Helt lengre!!