Ordentlige saker

Jeg var i stallen, uten å se Els noe sted. "Jaja, da har hun vel vært her for dagen da" tenkte jeg lykkelig. Men jeg hadde mine tvil, Els pleier tross alt å legge onde planer for å drepe meg - og hun er villig til å gå langt. Så jeg tok litt research, sjekket boksene til hestene hennes - de var møkka. Jeg forhørte meg litt rundt - ingen hadde sett henne på en stund. Men det var ikke før jeg så at kaka jeg hadde satt på kontoret fortsatt var der, at jeg faktisk overtalte meg selv til at hun hadde dratt.

Sola skein da jeg satte meg tilbake i bilen, startet motoren og kjørte ut fra stallplassen. Da jeg hadde kommet ut på veien hørte jeg en stemme bak meg: "Så du trodde du kunne slippe unna? Vel da tok du feil!". Bilen jeg kjørte var en type varebil, så Els lå bak i "varerommet" uten noen som helst form for sikkerthet. Jeg vurderte gruding å bråbremse slik at hun døde, men ville ikke risikere å bli siktet for "uaktsomt" drap. Istedenfor kjøre jeg videre for å prøve å komme til noen form for sivilisasjon, der kunne hun ihvertfall ikke drepe meg så lett - det skulle jeg ikke ha gjort. Els hadde nemlig en ond plan, enda ondere enn alt det hun hadde gjort til nå. Hun saatte gaffateip over sin egen munn, skreiv SOS på bakruta av bilen og baket alt hun kunne på rutene. Siden Kirkenær er ett såpass tett befolket sted, var det mange som la merke til henne. Hva skulle jeg gjøre?! Stoppe og bli banka opp av alle folka og bli fenglset? Eller fortsette å kjøre, la enda flere se oss og så få politiet etter oss. Jeg valgte alternativ c og svingte av på en skogssti - ja jeg sa sti. Vi kjørte langt inn i skogen, over bekker og steiner helt til jeg var sikker på at vi var aleine. Da stoppet jeg opp, dro Els ut av bilen og klikka mentalt på henne!

Nå hadde hu gått FOR langt! Dette ville ikke bare skade/drepe meg fysisk, men det ville få varige problemer og komplikasjoner for meg. En politiannmeldelse ville være slutten på min topphemmelige superspion-fremtid, så nå fikk hu høre! Jeg visste nemlig at hun ville komme med et nytt angrep på meg, så denne gangen var jeg litt mer forberedt. I hemmelighet hadde jeg nemlig kidnappet fisken hennes - Feiten. "Els!" sa jeg, "Jeg har feiten hjemme! Jeg har festet ham i en tråd. Hvis ikke jeg hver 12 time løsner på den tråden, vil han bli dratt opp av bollen sin og pint i døden. Bare jeg veit hvor han er og hvordan man løsner på tråden, lar du ikke meg slippe fra dette - er Feien død!" Jeg la med en gang merke til at nå hadde jeg funnet hennes (?) svake punkt. Hun ble blek, begynte å skjelve og se seg rundt. Jeg fortsatte: "Finner ikke du en på en måte slik at jeg slipper unna dette, veit du hva som skjer!", "GREIT!" ropte hu. "Du vinner, jeg skal finne på noe! Bare slipp løs Feiten!". Men jeg sluttet ikke der, jeg visste at hun kunne gjøre om på det hun hadde sagt med en gang jeg slapp Feten fri. Derfor hadde jeg en reserveplan. Så jeg satte opp et filmkamera og fant frem en kontrakt. Els skulle si inni kameraet alt jeg ba henne om OG skrive under på en kontrakt. Nå hadde jeg henne i min hule hånd, Els gjorde alt hun skulle før jeg etterlot henne i skogen.

Jeg fikk noen merkelige blikk da jeg kjørte gjennom sentrum, de visste selvfølgelig ikke hva som nettopp hadde skjedd. Jeg ble tilogmed stoppet av politiet, de fant videoen som nettopp var spilt inn og så på den. Det de ikke visste var at jeg hadde jobbet mye på den filmen før Els spilte inn sin del og nå var filmen fullendt. Alt så ut som en dokumentar om folks evne til å oppfatte at noe skjer og deres handlinger da noe skjer. Politiet ble faktisk så inponert av filmen at de helt glemte alt vi hadde gjort og betalte for å få låne filmen til videre bruk.

For en hææærlig dag!