Jeg er redd

I går fikk jeg en melding av Els; "Kan du hente min rosa perm som ligger i stallen, og ta vare på den for meg?". Jeg tenkte SHIT! Hva har hu gjort med den nå? Det fristet ikke mye å hente den, men jeg tørstet etter å leke med livet, slik som i gamle dager, så jeg svarte ja. Nå i ettertid angrer jeg på mitt valg.

Permen lå på kontoret i stallen, kontoret - det eneste stedet det ikke er lovlig å gå uten spesial tilatelse. Els jobbet der jo før, hu kunne trakse inn og ut som en annen karaffel, men for meg var sjansene lik null for å komme meg inn og ut med permen i live. Dette var nok også Els' baktanke ved å gi meg dette oppdraget. Hun vet at jeg ikke kan si nei til et hemmelig spionoppdrag, men hun visste også at ble jeg tatt, var jeg så godt som kastet ut av stallen. Men jeg MÅTTE gjøre det! Jeg har tvangstanker!

Jeg annkom stallen en sein høstnatt, vinden ulte i vokskabinettene, regnet tordnet nedover badekaret. Det var blikk stille i stallen, ingen å se, ingen å høre, bare hestene som mumset i seg høyet fra forrige foring. I mine svarte ninjaklær smøyg jeg meg rundt hjørnene, stille som en død vaffel, inn på kontoret. Døra skvika høyere enn en lamaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa da jeg åpnet den (fingern min ble lamma et øyeblikk på a-knappen), hadde noen hørt meg? Hadde noen sett meg gå inn? Jeg sto sille et øyeblikk... ingenting. Jeg tok det første steget inn på kontoret, romsterte gjennom hyllene. Jeg fant Els' rosa perm. Men jeg fant og så andre ting som tilhørte henne. SKulle jeg ta de med? Jeg sendte henne en melding, jeg ville ikke risikere å ta med meg bare halvparten av tingene hennes og derfor måttet ha gå inn igjen. steike så dum jeg er! planen hennes var at jeg skulle gå inn flere ganger, og derfor ville det være flere muligheter for å bli oppdaga, men nå hadde jeg gjort det enda lettere for henne. Hun ringte sjefen for stallen, fortalte at noen var inne på kontoret. Det er i hvertfall det jeg tror må ha skjedd, for noen få sekunder senere kom en bil susende oppover veien.

Jeg hadde jo vært übersmart (det er tross alt meg vi snakker om), og parkert bilen et annet sted, bare for å være på den sikre siden hvi snoen slik skulle skje. JEg græbba til meg alt jeg fant i hylla med Els' navn på. Løp ut av kontoret og opp på loftet. Loftet - stallens mest gjemsøkte sted. Ingen (med unntak av meg) tør gå opp dit alene.Jeg visste at det var det eneste stedet jeg kunne klare å gjemme meg. Jeg hørte sjefen nede, hun gikk inn gjennom den knirkende døren inn til kontoret, jeg hørte hun nevnte noe om lyset var slått på. Pusten min ble tyngre, men jeg kunne ikke røre meg. En lyd og jeg var død! Jeg er glad sjefen er smart. hun la merke til at bare Els' ting var borte, et lys begynte å gå opp for henne. hvordan kunne Els vite at noen var i stallen uansett? Els var busta! Men jeg ville ikke gå ned, selv om alt var Els sin skyld hadde jeg ingen grunn til å gå inn på kontoret. Jeg kunne bare ha spurt og fått tillatelse til å gå inn, men neida, jeg MÅTTE gjøre det på den vanskelige måten. Heldigvis glemte sjefen meg, hun var mer opptatt av hva hun nettopp hadde funnet ut og dro hjem...

FLAKS!

Huff!

I det innlegget hørtes jeg ut som en vanlig person! Dette virket som en vanlig blogg!!!
Fysj og fysj!

Fortapt

Jeg har alltid trodd at Twilight er noe tull, vampyrer du liksom - hva er bra med det? Dette har jeg gått rundt og trodd i et år. Jeg har ikke hatt noe behov for å se filmen, akkurat som Love Story av Taylor Swift - en sang jeg aldri gadd å synes var bra, helt til jeg faktisk hørte ordentlig på den. Forrige uke hadde vi filmkveld og så denne filmen, jeg ble helt fortapt! Jeg har ikke gjort annet enn å smile siden onsdag. Jeg måtte selvfølgelig se New Moon også, jeg ble enda mer solgt! Nå lever jeg i en fantasiverden!

Kommer jeg noen gang til å bli lykkelig?

Petter

Petter Northug in my heart forevah!
Han eier!
Han ruler!
Han er best!
Han er, HAN er min helt!

Kake

Kake i trynet... hvorfor meg?! Hvorfor fikk jeg en kake i tynet? Jeg var en av de som sto bak kake i trynet planene! Jeg var med å kjøpte kaka jeg fikk i trynet! Jeg er bare et offer i en forferdelig verden!

HEVN!

Verdt det!

Jeg elsker pokerkvelder! Det er så gøy! Det er så koselig! Det er derfor vi har fredager! Men det er noe litt feil... Da jeg våknet opp lørdagmorgen, fortsatt lykkelig etter en kongekveld dagen før, fikk jeg et lite sjokk. Oppover begge armene var jeg full av blåmerker formet som hender - noen har noe i mot meg! Dessuten var jeg helt mørbanka i resten av kroppen, alt jeg gjorde var egentlig litt vondt, jeg var støl og bare helt loff. Ikke tolk meg feil, det var SÅÅÅÅ verdt det! Det var verdt å bli slengt rundt, verdt å bli dratt etter armene bortover, nedover, over og rundt, verdt å bli dynka fjorten ganger, verdt å danse vals med Harald (ikke ta det personlig), verdt å få endeløse snøballer i tryne, verdt den siste, harde, dynken, i bare singletten og barføtt! Det var såååå verdt det! JEg gjør det gjerne igjen!

MEn altså, jeg syns de folk var litt slemme ass! Jeg, en stakkars liten jente fra landet, som bare ville kaste en snøball, blir nesten mishandlet av nooen loosahboyer fra byen. Slengt i bakken, holdt nede uten mulighet til å bevege på noe annet enn hodet, tvunget til å spise snø, presset tonnevis med snø i nakken, ansiktet, overalt! av minst 3 store, veldig store bygangstere som bruker all sin tid på å pumpe jern! Jeg syns nesten litt synd på meg selv...

Men bare nesten

You're a robot

you're a robot
hjerte av metall
null følelser
teit
hard
stein
maskin
robotmaskin
you're a robot

Av: Det skulle du ha likt å visst ja

Hmpf

EEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEELLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSS har forlova seg, hvem skulle ha trodd det! Men det er vel sånn det er, onde folk ender opp lykkelige. Det er det jeg alltid har sagt, jeg tror jeg skal bli ond.

Lekebutikken

Jeg klikke mantalt på leke butikken, jeg gikk helt bersjerk. I utgangspunktet skulle jeg ikke ha en ting, men endte opp med 2 stappa fulle digre bæreposer. Jeg ble lykkelig den dagen! Noe som kanksje er litt tvilsomt, var at da jeg var i stallen litt senere, holdt ei jente opp Singstar High school musical 3. og jeg bare: WOW! hvor har du fått tak i den?!!!!! Den ønsker jeg meg sååå fælt!! Da sa jenta: Den er din, jeg fant den i posen din!

Jeg tror jeg var dopa på dundersalt

Helt syyykt!

En dag for to uker sia, så varjeg på krikegården på bandøvelse. Helt ut av det blå kom en skikkelig skummel dame som bare var skikkelig slem. Jeg trodde jeg skulle dø av angst. I frykt for å begynne å grine, bare løp jeg at jeg kunne vekk - det jeg ikke fikk med meg var penalet mitt! JEG LA DET IGJEN PÅ KIRKEGÅRDEN! hvor sykt er ikke det?! Men det som er enda mer sykt, er at to uker etter dette skjedde, var jeg på enn ny bandøvelse, på den samme kirkegården, og der, på krakken lå det: Penalet mitt! Det hadd eligget der i to uker i strekk, bare ventet på at jeg skulle komme tilbake å hente det! Mitt trofaste penal. Jeg gråt av glede da jeg så det (jeg gråt ikke fordi jeg hadde tigerbalsam under øynene altså, det er heeeeeelt sant). Jeg reiv det opp, fant Joshua som jeg hadde lovt å passe godt på, jeg tørket ham og beskyttet ham mot skuende blikk. Jeg hadde feila oppgaven min, men takket være mitt vakre penal kunne jeg igjen fortsette min livsoppgave. Joshua er nå i trygge hender og penalet mitt er kåret til helt.
Jeg elsker penalet mitt!

Hei! Nei! Jasså?! Neida!

Jeg liker turer med folka fra Jessheim, ingenting er som å dynke Andreas heftig sykt i snøen. Det gjør meg lykkelig. SMASH! Det er godt det! Hvis man har en sjuseter bil, og man er sju personer, da går det akkurat! Dessuten eier jeg i påskeleken. Påskeleken in my heart 4evah lizzm! Det er bare såååå kult! Blir lykkelig jeg ass! Og Peder er veldig flink til å bake, selv om man ikke skulle tro det av en dud som har en favorittlov. Men det jeg ikke skjønner, er hvorfor Andreas er så antismilifistisk, han liker ikke å smile på bilder, eller ellers, han er trist. Han kan ikke ha det så bra i Trongheim, men det er ikke så rart da, han har jo ingen venner, dette ble en setning med mange komma gitt. Tråkon syns jeg er viking, det er jeg veldig glad for - selv om han lar meg ligge i en busk og dø! Det ekke snilt ass! Og en ting til! Vi er sååå morsomme! Dama i butikken,.. hohoho, hu holdt på å le seg i hjel av vitsene våre! Martine, Ane og jeg lyste virkelig opp dagen hennes. Tråkon får svart fordi... hehe... moro! MArtine legger klementiner (oooo, jeg skreiv ikke mandariner) rett i kurven, hu bruker ikke pose. Og Andreas suger i å kaste snøballer, er ganske gøy. den eneste han klarer å ta er en krøpling...

Gode minner

Min smerte - hennes glede

Els er OND! Jeg skjønner ikke hvordan hun kan godte seg så over at Frank han konvertert til emoismen! Han skrive om det på bloggen sin, gnir det inn, hun får meg til å grine! Jeg kan tåle alle fysiske angrep hun kommer med, jeg er viking, jeg tåler sånn. Men så begynner hun å gå på det psykiske, disser Frank, skriver om det på slike måter som skjærer i hjerteroten! Det er trist.

Jeg forstår ikke hvordan hun kan være så hjerteløs

Frank er emo!

Frank har det ikke helt bra med seg selv om dagen, han har skadet seg selv... IGJEN! Stakkars lille dyr, tror det er meninga med livet... Eller, det er det han skal få oss til å tro at han tror! Men jeg vet bedre! ÅJA! Jeg er S-M-ART!

Det jeg har avslørt, er at Frank driver å skriver en bok! "Hvordan slippe å trene" heter den, den er ufattelig bra! Før jeg kjøpte han dreiv han med kapittelet "Hvordan gjøre rytteren din redd deg". Dette kapittelet handler om steiling, bukking, avkasting og så veldig meget mer for å få rytteren til å bli redd hesten, rett og slett. Det funket så fett hos Franks forrige rytter, det var derfor jeg fikk han til en syyykt billig pris,minst 10 ganger mindre enn det han er verdt! Deretter kom kapittelet om "Vær redd og slipp" Det handler om hvordan man bør skvette av alt og alle, for da å slippe å bli ridd på de stedene igjen. Dette funket også veldig bra med hans forrige eier, nå sliter han litt mer. For jeg, som ikke er redd ham, er heller ikke redd for å tvinge han til å gå på skumle steder. Jeg eide ham igjen!
Frank sin hjerne begynte for noen måneder siden å jobbe på høyspenn, alle hans tidlige planer hadde gått i vasken. Han kom mot et nytt type hinder som han ikke kom seg over. Det var da han tok det siste steget, det som ingen trodde at noen hest noen gang ville gjøre. Han tok evolusjonen i en ny retning, han begynte med selvskading! Dette kunne ikke engang jeg komme meg unna, det var ikke noe jeg kunne gjøre for å få ham til å oppføre seg normalt. Lasset jeg ham på henger skaffet han seg hjernerystelse, tok jeg ham med på tur skada han beinet. Og nå har han altså klart å skade seg selv bare ved å stå i boksen sin. Helt uten videre (eller, ikke helt uten videre.) la han seg ned i boksen, sparket alt han kunne i veggen slik at han gikk igjennom. satt seg fast og reiv og sleit helt til hadde fått noen fine sår på begge bakbeina og miste begge skoa. I tillegg ødela han ansiktet sitt, bare sånn for sikkerhets skyld. Frank har altså nå klart å finne den ene og endelige måten på hvordan han skal slippe unna trening. Kapittelet om selvskading er lengre enn noen av de andre, han har metoder på alle plan. Han er en smart hest - kanskje for smart for sitt eget beste?

UR!

Nei, det er hu ikke!
What?! Det skulle jeg ikke skrive, samma det. Her er det jeg egentlig skulle gidde å skrive ned i et innlegg i dag.

Forrige uke skulle jeg til Sverige. Jeg veit hva dere tenker: WOOOOOOT?!!! Skal HU til Sverige?!! Er ikke det under hennes verdighet?! (Det var det dere tenkte ikke sant?). Vel jo, det er under min verdighet, men jeg måtte. Broren min skulle dit for å kjøpe de kule twintip-skia, han skulle ha med to kompiser. Jeg som helst ikke ville dø der ute i villmarken alene, spurte min vakre venninne Lise om hu ville være med - det ville hu.
dessverre var det et lite problem som kom i veien da vi skulle ut å kjøre - på en måda. Jeg, broren min og hans to venner, slutta på skolen halv tre og Lise slutta kl kvart på fire! Jeg hadde sagt til Håkon at vi dro rett etter skolen og måtte derfor begynne å finne på unnskyldninger.

Først gjemte jeg meg litt random rundt på skolen, det gikk bra i 15 minutter. Så var Harald så ufattelig snill og spurte om jeg ville kjøre ham hjem. Selvfølgelig ville jeg det! Håkon (broren min) sto i gangen, men vi klarte å snike oss rundt ham. BAre for å bruke ekstra mye tid, gikk vi mækk sakte til bilen - det var dumt! Den tia jeg og Harald hadde brukt på å gå til bilen, hadde vært så lang at Håkon hadde kømmi dit før oss - og han så oss! Jeg fikk panikk, men jeg måtte holde hodet kaldt. Jeg sa til Harald: "finn på en grunn til at jeg MÅ kjøre deg hjem! FORT!" Vi satte oss inn i bilen og Harald sa: "Takk for at du kunne kjøre meg hjem, jeg hadde aldri røkki møtet som er om et kvarter ellers". Planen funka, og bare for å drøye tida enda mer, kjørte jeg i 40 km/t hele veien og skyldte på at det var glatt. MEn alikevel var ikke klokka mer enn 1500 da vi nådde skolen til Lise, hjernen min jobbet på høygaffel!... gris?!... gang?!... hva i katta er det ordet jeg leter etter?

Inne på skolen begynte jeg å legge en slagplan; jeg tok noen random papirer fra en random oppslagstavle, spurte en random dud etter en random penn og fikk det. JEg satte håret opp i "jeg-er-smart-og-veldig-viktig-sveisen" min, satte på min svarte viktig-kåpe, tok på viktig-briller... (eller gjorde jeg dett??? ooOooo spookey!!! eller så er jeg bare glemsk). Men uansett, jeg gikk opp til Lise sitt klasserom, fant opp en organisasjon som heter UR og masjerte inn. JEg så utover klasserommet, deretter ret på læreren og sa: "Er det noen som heter Lise Henriksen i denne klassen her?". Lise fikk sjokk, men var med en gang med på notene. "Ehh..j.. jaa, det er meg". Jeg så bort på henne, som om jeg ikke visste hvem det var. Ved siden av satt MAud og Melinda, de lo så de grein. Jeg skyndtet meg å ta papirene opp foran ansiktet slik at jeg kunne le litt for meg selv uten at noen så det. Jeg tok en pause på 5 sekunder før jeg var tilbake til mitt viktige-jeg og sa: "Hun skulle ha vært i et møte i UR for 30 minutter siden". Lise døde, men hun var fortsatt med: "Hva?! var det i dag?! Skitt!" Men det var det hu gjorde, det var de andre i klassa som fikk henne til å reagere. " Men kjapp deg da Lise, du har dårlig tid! Det er så bra at du bryr deg!" Alt gikk mye bedre enn jeg hadde håpet på, helt til... :" Hva står UR for?" En random skjærende stemme brøt seg vei gjennom mengden, jeg sleit, jeg hadde ikke tenkt så langt. Jeg plumpa ut med det første som gikk opp for meg "Unge Røster". Ooo, den var ikke så dårlig tenkte jeg. Maud sa rolig til Lise: "Skal vi le nå?" Hun fikk et rolig og behersket "Hold kjeft" til svar! Jeg tenkte jeg hadde reddet meg fint ut av det, men den random stemmmen ga seg ikke. "Hva er det dere driver med da?"... hvorfor meg?! Tenkte jeg, men jeg beholdt fatningen. "vi er en ungdomsorganisasjon som har noen saker vi gjerne vil få gjort noe med. Vi vil få får stemme hørt!" Igjen hadde jeg reddet mitt eget skinn, men hun fortsatte: "Det høres interessant ut, Hvordan melder man seg inn i det da?" Schade! Nå var det gjort, jeg ga tegn til Lise at hun måtte kjappe seg før jeg sa: "du kan jo sjekke internettsidene våres www.ungeroster.org og se om det er noe for deg, alt du trenger å vite står der." Jeg var lykkelig over at hu ikke hadde noen PC oppe, men jeg så hun lette i sekken. Jeg forklarte fort at Lise skulle holde en tale, før jeg dro henne med meg ut av klasserommet og løp alt vi kunne så vi ikke skulle dø av latter.

Det er det morsomste jeg har gjort på lenge!
Men det som er litt feil, er at det er et kristent barnekor som heter Unge Røster...

mohaha!