Jeg er redd

I går fikk jeg en melding av Els; "Kan du hente min rosa perm som ligger i stallen, og ta vare på den for meg?". Jeg tenkte SHIT! Hva har hu gjort med den nå? Det fristet ikke mye å hente den, men jeg tørstet etter å leke med livet, slik som i gamle dager, så jeg svarte ja. Nå i ettertid angrer jeg på mitt valg.

Permen lå på kontoret i stallen, kontoret - det eneste stedet det ikke er lovlig å gå uten spesial tilatelse. Els jobbet der jo før, hu kunne trakse inn og ut som en annen karaffel, men for meg var sjansene lik null for å komme meg inn og ut med permen i live. Dette var nok også Els' baktanke ved å gi meg dette oppdraget. Hun vet at jeg ikke kan si nei til et hemmelig spionoppdrag, men hun visste også at ble jeg tatt, var jeg så godt som kastet ut av stallen. Men jeg MÅTTE gjøre det! Jeg har tvangstanker!

Jeg annkom stallen en sein høstnatt, vinden ulte i vokskabinettene, regnet tordnet nedover badekaret. Det var blikk stille i stallen, ingen å se, ingen å høre, bare hestene som mumset i seg høyet fra forrige foring. I mine svarte ninjaklær smøyg jeg meg rundt hjørnene, stille som en død vaffel, inn på kontoret. Døra skvika høyere enn en lamaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa da jeg åpnet den (fingern min ble lamma et øyeblikk på a-knappen), hadde noen hørt meg? Hadde noen sett meg gå inn? Jeg sto sille et øyeblikk... ingenting. Jeg tok det første steget inn på kontoret, romsterte gjennom hyllene. Jeg fant Els' rosa perm. Men jeg fant og så andre ting som tilhørte henne. SKulle jeg ta de med? Jeg sendte henne en melding, jeg ville ikke risikere å ta med meg bare halvparten av tingene hennes og derfor måttet ha gå inn igjen. steike så dum jeg er! planen hennes var at jeg skulle gå inn flere ganger, og derfor ville det være flere muligheter for å bli oppdaga, men nå hadde jeg gjort det enda lettere for henne. Hun ringte sjefen for stallen, fortalte at noen var inne på kontoret. Det er i hvertfall det jeg tror må ha skjedd, for noen få sekunder senere kom en bil susende oppover veien.

Jeg hadde jo vært übersmart (det er tross alt meg vi snakker om), og parkert bilen et annet sted, bare for å være på den sikre siden hvi snoen slik skulle skje. JEg græbba til meg alt jeg fant i hylla med Els' navn på. Løp ut av kontoret og opp på loftet. Loftet - stallens mest gjemsøkte sted. Ingen (med unntak av meg) tør gå opp dit alene.Jeg visste at det var det eneste stedet jeg kunne klare å gjemme meg. Jeg hørte sjefen nede, hun gikk inn gjennom den knirkende døren inn til kontoret, jeg hørte hun nevnte noe om lyset var slått på. Pusten min ble tyngre, men jeg kunne ikke røre meg. En lyd og jeg var død! Jeg er glad sjefen er smart. hun la merke til at bare Els' ting var borte, et lys begynte å gå opp for henne. hvordan kunne Els vite at noen var i stallen uansett? Els var busta! Men jeg ville ikke gå ned, selv om alt var Els sin skyld hadde jeg ingen grunn til å gå inn på kontoret. Jeg kunne bare ha spurt og fått tillatelse til å gå inn, men neida, jeg MÅTTE gjøre det på den vanskelige måten. Heldigvis glemte sjefen meg, hun var mer opptatt av hva hun nettopp hadde funnet ut og dro hjem...

FLAKS!