Åpenbaring

Jeg har lenge gått rundt å tenkt på om Espen egentlig er ond, han gjør så mye ond men det virker faktisk som han angrer. Jeg har derfor funnet ut at det er forskjellie typer ondhet.
Det er de som uvisst gjør onde ting, bare fordi det ligger i genene, men de mener det ikke og angrer. Espen ligger mest sannsynlig i denne typen ondhet. Så er det de som er onde, utfører onde handlinger med skjuler godt at de har gjort det og at de har gjort det med vilje. Og så er det de ondeste av de onde. De er onde, de veit de er onde, de viser at de er onde, og de bryr seg ikke. Carl er en sånn type.

Jeg skjønner ikke at jeg har sett det før, men det er så åpenlyst. Det var han som kasta nøkkelen til sekken min ut på havet, Espen ville ikke klart å gjøre det, men Carl ble lykkelig av det. Han fortalte meg også i ettertid at han ikke kunne angre mindre på hva han hadde gjort. Og han lo, hånlig! Men jeg skylder på Espen, bare fordi jeg var overbevist om at han var ond og overså alle andre fakta. Og igjen skjer det, i korketrekkeren. Carl svinger kjelka mi slik at Espen kjører i beinet mitt. Espen kunne ikke vite at Carl skulle gjøre det, Carl derimot, han kunne se Espen. OGså etter denne hendelsen fikk Espen dårlig samvittighet, mens Carl ikke bryr seg. Han bare ler.

Carl er kanskje den ondeste personen jeg noen sinne har møtt, eller han er ihverfall den som viser mest at han er lykkelig med sin ondhet. Els er kanksje ondere, men hu later som om hu er snill. Espen kan bare ikke noe for det.

I'm watching you!