ZAPP

Vi skulle ha stallreuninon, koselig nok det
Vi skulle ha det hos meg, koselig nok det
Els skulle komme

Det var en kald ettellerannetdag, jeg måtte hente Els på stasjonen. Heldigvis var det flere på stasjonen, hu kunne ikke skade meg der. I bilen hjem var stemningen klein,jeg visste hu ville meg vondt, men jeg visste også at hu ikke ville seg selv vonnt og ville derfor ikke forsøke på noe i bilen. Første stopp var stallen, den tomme, kalde stallen, gjerningsstedet for nesten alle hennes onde planer, jeg grøsser hver gang jeg setter min fot der. Hun gikk målrettet ut av bilen, rett mot inngjerdningen til en av hestene, lokket på hesten og strømma den med størmtråden. Hvor lavt går det ann å synke?! Hu snudde seg mot meg, det lynte i øynene på henne. Det var som om hun sa: "Jeg bryr meg ikke om å skade uskyldige hester, så du kanbare forestille deg om hva jeg er villig til å gjøre med deg".

Etter det svartnet det for meg, jeg våknet av at Anna sto over meg. Lyset som skinte fra henne (eller lampen bak henne, bestem selv hva du vil tro)blendet meg i øynene. Jeg så de andre i stallgjengen sto rundt meg også. De fortalte de hadde sett meg falle om, før de så Els komme løpende mot meg for å hjelpe meg (YEAH RIGHT!!!!) da de kom hjem fra ridetur. Jeg overlevde resten av dagen, jeg hyller deg o'store Anna!

Saved by the gongongen.