En kort og en lang

Her en dag lærte jeg det kortspillet jeg har gått rundt og fundert på hvordan er i 6 år. Og det er skikkelig laimt! Nesten
Det er litt gøy da, for jeg vant jo (som vanlig)
Det spillet går ut på er å bli først ferig med en kort og en lang, og det er jo i og for seg ganske skøyalt. Og før jeg glemmer det: Jeg har skikkelig lyst på is!

Is er forferdelig godt! Særlig vanilje is med sjokoladebiter fra Hennig Olsen, den smaker himmelsk! Jeg kan spise en helt boks alene uten problemer, eller det er et lite problem da. Jeg må tross alt klare å spise den opp uten at noen andre merker den blir borte. Jeg er en topptrent superspion altså, men det er helt utrolig hvor fort folk merker det når is forsvinner. Litt hemmelige våpen og datachips er det ingen som tar seg nær av, men er det en liten is som diffunderer ut i uvitenhetens skipspanda, DA klikker folk mentalt. Ikke tro jeg ikke kan takle det, for: I can handle it! og det med stil! Men det krever stooore forberedelser og en kjapp tankegang. Så jeg har utallelige planer med navn: "Isen er min", utarbeider for øyeblikket plan P, jeg tror den kan bli en bestselger! De andre funker fett de også, men jeg er ute etter den ultimate is-planen uten noen hull eller sjanser for å bli oppdaget - en idiotsikker plan rett og slett. Men ikke så idiotsikkert at den bli for sikker til å kunne utføres av en som er så ufattelig übersmart som meg. Men tviler på at det skjer, jeg er tross alt supermann.