Avstemning

Denne avstemninga er litt ozonkul ell?! Den slutter 09.09.09 kl 09.09.... Det ER Heftige saker! Det skla jeg love deg! Jeg er bare sååå stolt over meg selv, som har klart å lage en ikke-quiz som stenger da... ku (L) e saker

Nytt ord

Som dere kanskje har lagt merke til, liker jeg å bruke nye ord. Skikkelig suuubre ord, laimt kule ord faktisk. Det går mye i adverb, jeg liker adverb. Men også mange verb og noen substantiver. Det er så mye greiere å bruke disse ordene jeg selv finner på, for de beskriver akkurat det jeg vil uttrykke. Det er helt fantastisk.
Mitt siste adverb er som noen kanskje har merket ozon - det er steike meg et ozonkult ord!

Jeg er god ass!

Hennig Olsen

Dette har jeg tenkt på lenge, kjempelenge faktisk. Helt siden det først gikk opp for meg har jeg tenkt på deg. hvorfor i katta heter det Hennig Olsen og ikke Henning Olsen? Jeg trodde i mange år at det het Henning Olsen, men en dag da jeg satt og stava for meg selv på rommet, mens jeg leste i favoritt boka mi "Lek og Lær atlas" gikk det opp for meg - jeg har blitt lurt i alle disse år! Jeg har allti sett opp til denne Henning, han har vært en rollemodell for meg, en stor helt, en ozonkul dud. Men da jeg oppdaget at det navnet var en fake, gikk alt i stykker. Mine håp og drømmer gikk i knas, jeg ble en ødelagt sjel. Etter mange år med restitusjon og psykiatriske timer med Jarli-Jarli-Jarli (min kosemanse) har jeg nå kommet over det, jeg har legt det bak meg. Jeg klarer nesten å spise isen med samme innlevelse og iherdighet som før - jeg har blitt et helt menneske igjen.

***** til ***** sangen (noen andre personer)

Dette er en ny sang som Andrea har skrevet fra ***** til *****. Her er ***** og ***** noen andre personer enn i forrige sang. Men for å spare demmes privatlliv også, skifter de personene herved navn til ***** og *****.


Dette er en sang fra ***** til *****
Hun lagd’n sjæl, hun dikta’n her
*****, hvorfor dro du?
Jeg liker deg så godt
Du er ganske hot
*****, jeg liker deg
Bli hos meg
*****
Bli hos meg
Ikke gå ifra meg

Nei, *****
Jeg vil ha deg her
Du er så bra
Jeg, liker ditt nærvær
*****, vi hadde det så fint i gropa
Alle i hop (a)
Du er kjekk og
Jeg liker deg
*****, det er meg

Men du dro, for å studere
Tenker ikke på meg, ikke no’ mere
Eller gjør du det?
Jeg synger denne sangen til deg
Denne sangen er dedikert fra meg til deg

Å-åh *****
*****, *****
Du er så kjekk ass
*****
***** er mitt navn
Jeg vil ta deg i min favn
Ikke gå din vei
Kom å studer her sammen med meg

***** er mitt navn
Kom å ta meg i min favn
Ikke gå, du kan det nå
Jeg trenger deg her hos meg

Jeg synger nå
Et siste vers
Håper du hører på sangen din bæsj

*****
Du er så pen
Kom, og bli min venn
Det er en grunn
Til at du og jeg skal møtes igjen
Vil du være, mere enn min venn
*****
Du er så pen
Kom å bli mere enn min venn
*****

Denne sangen er fra meg til deg
Hilsen *****
Hilsen *****

***** til ***** sangen

Dette er en sang som Andrea har skrevet men inspirasjon i noen veldig spesielle personer. Men for å spare de to personenes privat liv, har jeg valgt å sensurere navnene. Det gjør kanskje at sangen ikke rimer på alle steder, men det får heller værra. (Antall stjerner har ikke noe med antall bpkstaver i navnet å gjøre)


Dette er en sang fra ***** til *****
Vi var på grilling i går og du var kald
Du satt i et hjørne og var alene
Jeg så deg, du var den pene
Men jeg spilte kald, spilte iskald for deg
Det er fordi jeg vil, at det skal bli du og jeg

***** og *****
Det er det beste par
Du sitter i et hjørne, jeg vil så gjerne på deg høre
Men du kan ikke se, hva jeg prøver å vise med det jeg gjør

*****og *****Kan du ikke se at vi er ment to be
(ment to be)

***** syns at *****er kjekk
Skikkelig hot, ja skikkelig frekk
*****, han prøver å forstå
Men han prøver også
Å lenger bort gå
Men han vil ikke, han vil ha
*****

De blir fotografert sammen
For vi vet at de vil ha et barn i sammen
Og de passer så godt
Og det blir så søtt
OG alt blir bare bedre enn en kokosnøtt

***** og *****
Er ment to be

Nå kommer det et mellomspill
Så du kan tenke på
Alt hva jeg føler og alt hva du kan forstå

[Mellomspill]

Jeg heter *****
Jeg liker deg
Kom hit og vær sammen med meg
Du må skjønne det nå
Du må prøve å forstå
At du og jeg
Skal gå sammen på vår vei

Du og jeg
*****
Og *****
Er så fine som en måke
Den svever av sted
Det er kjærlighetens kjennemerke
Det sier jeg til deg
Kom å dra på besøk til meg
Bli med på en tur eller to
NSF er ikke best, vi bare sier vi er go’
Kjøkkenhåndklespeidere
Er som å bli geleidet
NSF vant kanskje NM
Men KFUK/KFUM er bedre
Fordi
Jeg liker deg *****
Du er så fin
Kom hit og bli min, *****
Kom hit og bli min
Bli min
Kom hit og bli min, *****
*****

Å Jadda

Her er teksten til den berømte sangen "å jadda" som ble skrevet sent en natt på biologiekskursjon

Biologiekskursjon – å jadda (å jadda)
Biologiekskursjon – å jadda
Vi gikk i sumpa og plumpa
Harald og David ble dumpa – og Jasper

Pissmygg, Helga trodde fiskemygg

Så kom vi på at Harlad hadde bursdag
Han fyller 18 år å huff da
Nå kan han snart ut å kjørre
Selv om hans vitser er tørre

Da sa Annike: Jeg har et forslag da,
Kan vi ikke bare gå å fiske litt?
Da sa Helga: Bra Annike!

Så derfor gikk de ned og fiska i en fei
Men ikke etter sei
De trodde ikke de skulle få noe, så derfor sa David:
Hvis vi får noe skal jeg hoppe ut i sjøen
(triumfmelodi)

Mygg! Kan den ikke bare stikke?
Da sa Helga: Det er jo det den gjør da

De gikk for å velte kua – å jadda
Men Annike feiga ut hu ja
Så da ble planen utskifta
De gikk helle rå med en stokk vifta

Myggen – skulle gjerne hatt spray!

Vi skulle fange flaggermusa Pål
Men gikk i stedet for å røyke bål

Da sa Annike: Kan dere ikke ta litt vann på bålet a?
Slik at det ikke skogbrann og skogsbrannen går seg ikke vill i mørket

Men Harald er en god dud
Du er alltid i et godt mood
Harald liker ikke Jonas Brother (s)
Og David er en brother from another mother

Pissmygg – Helga trodde fiskemygg

Da man røyker bål
Da Blir man skikkelig snål
Da sa Harald: Skal vi larve?
Det var en kjempe god idè! Sa Helga Mari –i-e

På kvelden da de satt rundt bålet
Så røyka David litt for mye bål
Han trodde han var flink til å hjelpe til
Og til å fikse ting
Mens Helga lo: Hihihihihihihihihihihi
Som egentlig er måten hun ler på
Eller er det det?
(Skummel sound)
Og det var perfekt!

Burn!

BURN!
EID!
IN YOU FACE!
SLAVE ASS!

Jeg har lite å finne på

Kanller er det nye ozonkule ordet for kaller, bare hvis du lurte

Mental mørkegjemsel

Mental mørkegjemsel funker ikke så bra, det er ikke så lett å skremme den som teller

Min stakkars mobil

Dere ble kanskje overrasket når dere så overskrifta på dette blogginlegget, skal jeg skrive noe om mobilen min? Ikke Els, ikke Espen, ikke engang Andreas, men faktisk mobilen min. Jeg bruker denne innledningen til å berolige dere, de kommer senere i innlegget.

Den første dagen mobilen min måtte lide (og jeg snakker nå om psykiske lidelser, den har blirr fysisk mishandlet flere ganger) var på en poker/planleggingskveld hos Harald. Jeg hadde endelig klart å få med meg Louise på en av våre berømte pokerkvelder (det er ikke klespoker, selv om Els gjerne vil få det til å virke sånn). Noe av det ikke-første som skjer er at Dino tar mobilen min. Dino er veldig glad i å bruke andres mobiler til å uttrykke sine følelser. Han sendte følgende melding til Els: "Jeg elsker deg". Yeah right! Els ble faktisk så sjokka at hu sendte en melding til Louise hvor det sto: "Hva har skjedd med Helga, har hu fått seg et slag i knollen?". Jeg ville jo aldri ha send en sånn melding. Det er mer Els sin stil hvis hun prøver å få meg til å gi henne en ny sjanse - til å drepe meg. Hun fant etterhvert ut at det var Dino som hadde sendt meldingen, og brukte selvfølgelig muligheten til å mobbe han litt - Els er ganske slem.
Dino fortsatte å sende meldinger, en til en random person jeg ikke kjenner så godt hvor det sto: "Jeg elsker deg og familien din" WTC lissm?!! Deretter ble en melding sendt til Espen, med teksten: "Jeg sliter serriøst med diarèproblemer". Jeg tror jeg må gå å drepe Dino snart.
Etter jeg endelig hadde klart å få Dino til å slutte å sende meldinger, var det David sin tur til å skade den lille mobilens sjel. Han sendte mætti (og med mætti mener jeg to) meldinger til 1881 med dustespørsmål. Så sendte han en melding til en random person, men et random nummer, hvor det sto: Vet du hvem jeg snakker om Erikssen? Det er deg det!" Stakkars Erikssen og stakkars mobil.
Nå var det Harald sin tur til å drepe mobilen min. Han skreiv følgende melding: "Du er den kjekkeste gutten i klassen". Heldigvis rakk jeg å stjele tilbake mobilen før han rakk å sende den, men han nekter å fortelle hvem han skulle sende den til. Den lille votten!

Så var jeg på derby! Mohaha det eide ass! in tha house lissm! OG så på vei hjem, stjal Annbrød mobilen min!! Skyldte på at hu trodde den var hennes, yeah right! Vel hu måtte sende sååå mange meldinger for meg, men hu sendte tydeligvis noen ekstra. Og de meldingene var ikke bra. De var så ikke-bra at jeg ikke vil skrive de ned her en gang. huff og huff. Jeg måtte overleve i 3 døgn uten mobil, mens hu skreiv meldinger på min bekostning.
Disse døgnene uten mobil har tydkugvus ødelagt meg, for hva gjorde jeg da jeg fikk mobilen? Jo, jeg sovna! Men ikke nok med det, neida. For når jeg sov fikk jeg meldinger, mange meldinger. og de meldingene svarte jeg på i søvne! Jeg kan ikke ha det så bra med meg selv.

Jeg gjentar: stakkars mobil

Dagens ord

Kaninburger

Farvel

Dette blogginnlegget jeg skriver nå skal fungere som et farvel til Espen og Carl som drar i militæret.
Da jeg la meg i dag (jeg har faktisk lagt meg, skriver bare fra senga) ba jeg en bønn. En bønn om at militæret ikke skulle ødelegge Espen og Carl slik det har ødelagt så mange før. De bli både psykisk og fysisk forandra. Og da tenker jeg ikke på musklene de mest sannsynlig kommer til å få, men hårsveisen. Jeg kan og vil ikke se for meg Espen og Carl med skinna hue, det blir feil. Jeg kommer til å savne krøllene til Espen. Musklene kan jeg leve med, en ikke håret. Jeg håper de sparer det opp igjen hver gang de får perm, det vil hjelpe så utrolig mye.
Men håret er faktisk ikke det viktigste, det er peronligheten. Hvis de kommer ut derfra med bare litt færre HD-vitser eller mental fives, så blir jeg lei meg. Det kommer rett og slett til å bli trist.
Jeg tror jeg og Andrea må inngå en avtale ved navn "Ikke la dem glemme oss eller seg selv", er det noen som kan klare å gjennomføre planen er det Andrea og jeg.
Det jeg prøver å si er: Hvorfor er dere ikke like smarte som Andreas og studerer i steden for? Dere trenger ikke å ødelegge håret, dere trenger ikke å ødelegge personligheten, dere kan komme tilbake når som helst og dere blir mækk smarte av det! sånn egentlig burde det ha vært Andreas som dro til militæret, for selv et hode uten hår ville ikke ha fått ham til å se anti-kjekk ut.

So long suckers (for denne gang) måtte vi snart ses igjen!

Nice

Han ga meg til og med reservenøkkelen til hengelåsen på sekken min! Selv om Carl fristet ham med å kaste den ut av en karusell på Tusenfryd!
Det ekke dårlig

Hmm

Etter å ha tenkt etter i 2 døgn bestemte jeg meg endelig, jeg var villig til å gi Espen en ny sjanse. Jeg har gikk Els såpass mange muligheter til å vise at hun er alt annet enn ond, at det ville være slemt av meg å ikke gi Espen en slik sjanse. Riktig nok hadde jeg brent meg på å gi noen ekstra sjanser tidligere og nesten endt opp med ting værre enn døden, men likt må være likt. Det er et valg jeg ikke angrer på den dag i dag.
Det første som skjedde da jeg kom til Jessheim, var at Espen henta meg, kjørte til Mc Donalds og kjøpte en Mc Flurry med daim til meg. Er den forgifta? Har han hadd i døde rotter istedenfor daim? Hva har han gjort? Men siden en av mine livsregler er: "Aldri si nei til is", så måtte jeg rett og sett spise den. Jeg har aldri smakt en bedre Mc Flurry i mitt liv! Og jeg overlevde i tillegg - jeg fikk i både pose og sekk. Synet mitt på Espen hadde allerede da begynt å endre seg. Vel fremme på Tusenfryd parkerte han slik at jeg fikk god plass til å gå ut, mens Annbjørg (som Espen utvilsomt forguder - eller noe i den dur) måtte presse seg ut og skrape opp bilen ved siden av.
Resten av dagen gikk med til at Espen var snill mot meg, det var utrolig. Jeg skjønner godt hvorfor Annbjørg utnytter han på den måten hun gjør, det er digg å ha en slave.
Men egnetlig føler jeg ikke for å skrive noe nå, så jeg bare avslutter nå med en setning: Espen har stilt seg selv i et nytt lys, men jeg vil fortsatt holde et lite øye med ham

Gangstah

Yoo Andreas, Yoo Andreas
Du er skikkelig kjekk ass
Du er skikkelig kul
jeg gleder meg til jul (ebord)
Å Frikka, frikka, frikka, frikka yoo

Yoo Espen, Yoo Espen
Du er en skikkelig slesk en
Du ekke grei
Du sparker meg
Å Frikka, frikka, frikka, frikka yoo

Yoo Andrea, Yoo Andrea
Du er til å le a
Du lukter godt
men du er en fjott
Å Frikka, frikka, frikka, frikka yoo

Yoo Annbrød, Yoo Annbrød
Du liker å på andre klø
du er ganske heit
og jeg håper ikke streit (tulla)
Å Frikka, frikka, frikka, frikka yoo

Yoo Ane, Yoo Ane
Du pleier å viSE din gane
Du skriker høyt
Vi skjønner ei en døyt
Å Frikka, frikka, frikka, frikka yoo

Yoo Carl, Yoo Carl
Du ligner ikke på en hval
Du hakke bart
men du knipser hardt
Å Frikka, frikka, frikka, frikka yoo

...

Jeg holdt på å sovne ihjel i dag

Litt trøtt kanskje?

Som jeg har nevnt tidligere døgna jeg, Andreas og Sirianne på turneen. Bare for å hedre de timene vil jeg gjerne skrive en egen blogg om den siste natta i Herning. Alt startet med noen timer i Gropa, digg uten heftelser kaller jeg det. Vi bare lå der, kasta ball, snakka mækk og kilte hverandre, hærlige tider. En etter en falt folk i søvn, noen for alltid, mens andre for bare noen timer. Jeg og Andreas var etter noen timer de eneste overlevende. Siden vi hadde så syyykt mye energi igjen, bestemte vi oss for å spille volleyball - en på hvert lag. Det var utrolig morsomt! Til og med da jeg bomma så heftig på ballen at jeg nesten tryna holdt jeg på å le meg i hjel. Da Andreas mobba meg for det resten av natta lo jeg meg i hjel. Det var rett og slett perfekt.
Etter en stund joina sirianne oss, vi gikk på kjøkkenet for å spise en luftig gryte og klare også (så vidt) å få i oss litt juice (det må sises at det var veldig vansklig, det er virkelig ikke lett å treffe munnen sin med et glass - tro meg). Siden jeg har så megaskills klarte jeg til og med å kaste en lime opp i været og fange den med munnen (etter noen få forsøk som førte til blåmerker på ulike steder). Jeg og Sirianne hadde det ufattelig morro, jeg er ikke helt sikker på hvordan Andreas hadde det - særlig siden jeg og sirianne mobbet tærne hans - men jeg tror han overlevde.
Vi spilte enda litt til volleyball før vi skule ut å spille fotball. På veien til fotballbana fikk jeg latterkrampe av noe Siriannne sa, uten å vite het hva som skjedde, kræsja jeg inni en hekk før jeg datt langflat utover fortauet. Jeg ble bare liggende og le og le og le og le, det var syyykt morro. Da vi spilte fotball gadd jeg ikke å gjøre så mye, det gikk stort sett ut på å tryne og forfølge Andreas siden han er så kjekk.

ZZZZZzzzzzzzzzzZZZZZZZZZZzzzzzzzZZZZZZ

Holy Crap

Jeg må bare si det: Mitt forrige innlegg var steike langt! Jeg må virkelig få meg et liv..... Eller sele opp historiene mine i mindre historier

Andreas = Kjekk, Espen = Ond

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra turnè, det var gøy - det må jeg innrømme. Kan faktisk strekke meg så langt at jeg sier dette: Definitivt en av ukene som ligger på min topp 3 liste!!
Det hele starten med en STOOOOOR overraskelse; Annbjørg kom omtrent tidsnok til bussen! Det er syyyke tilstander! Den halvtimen som er satt opp til oppmøte før man reiser er uten tvil ment for Annbjørg. Det var faktisk opptil flere stykker som kommenterte vår itidekommelse, kommentarer som "Er dere syke?" og "Trodde dere vi skulle møte opp for en halvtime siden?" haglet mot oss, men vi bare smilte og knasket på gulrøttene våre. Det minner meg om noe: Kristian sine muffins smakte himmelsk og pizzasnurrene til Stina mmmMmmmm! TAKK!!

Allerede før bussen hadde forlatt kirka var jeg og Martine i gang med å planlegge vår fremtidige vitsebok, den anbefaler jeg virkelig å kjøpe! For å gi dere en liten forsmak på hva som venter dere i boka, kan jeg si en vits her: "To stoler gikk over en vei, så ble den ene påkjørt, da sa den andre: Går det bra Kurt?! Da svarte den andre: Jeg heter Finn!". Steike sture kaninburet, den VAR virkelig morsom... Hihi... så jeg bare sier; Forhåndsbestill boka NÅ!

Stedet vi bodde på var snice, retten og sletten. Ane og jeg fikk det største rommet med best utsikt. Til og med da alarmen ulte på alle andre rom så ingen fikk sove, kunne vi tusle inn på vårt lydtette rom og snorke vei - det var tider det. Men det beste med hele stelle var faktisk ikke rommet vårt, men "Gropa". Gropa var en diger blå og rød madrass som lå i idrettshallen og bare fristet deg. Den var sykt myk!!!! Første gang jeg hoppet ut i den ble jeg lykkelig, det var som om alle problemer forsvant, det var bare deg og madrassen. Gropa ble fra den stund utnevnt som turneens møtepunkt og jeg, Stina og Tråkon hadde noen fine jentesamtaler der, det kan man trygt si.

Ane, Espen og jeg ruler virkelig i volleyball, det fant vi fort ut. Vi banka stort sett alt og alle vi møtte, Espen og min sin taktikk gikk kongifantastisk bra så og si hver gang - ikke rart de andre fryktet oss. Etter ca 3 timer volleyball om dagen i X antall dager var det Turnèlekene på Gunnar. Med -1,noe poeng etter prologen lå vi ikke særlig godt an, men etter den første øvelsen Dodgeball kom vi oss på plussida og ga ifra oss den røde tapertrøya. I terningkast gjorde vi det heller dårlig, veldig dårlig faktisk, men det skal vi ikke dvele så lenge ved - vi tok litt innpå i stavmikseren. 3 forskjellige mater ble blandet sammen og vi skulle gjette hva det er. Med mine og Annbjørg sine skills gjetta vi omtrent 100 % rett. Den ene tingen gjetta vi bare på feil konsistens av ingrediensen og på de tre siste oppga vi ikke merket - det er teit! hadde vi ikke fått trekk for det hadde vi vunnet med stil! Etter lunsj var det fotball, jeg sto selvfølelig i mål, jeg eier tross alt som keeper. Det gjorde laget vårt rett i, ikke ett eneste mål slapp jeg inn på alle kampene - det var en grunn til at vi kom til finalen for å si det sånn. I finalen ble det uavgjort og det skulle avgjøres ved straffekonk, ikke vårt sterkeste kort. Peder grein seg til å stå i mål på alle straffene unntatt en fordi han måtte redde i hvertfall 1 skudd på ekte. Dessuten var jeg så skada at jeg egentlig ikke kunne gå med sko, men siden jeg nå måtte sparke ballen var jeg nødt til å sette på en. Det gjorde så vondt at jeg måtte sparke ballen mot mål med hæla, ikke noen suksess! så vi endte på 2. plass, men ingen sure miner her, det var volleyball vi var trent til! Før volleyballen var det miming, vi eide ganske mye. Bare slått av laget til Kristin og Kristin er jo mimingens konge og dronning på en gang, så jeg ser ikke på det som noe stort tap heller. Så var det tid for volleyballen, vårt ess, vår sjanse til å ende opp med den grønne vinner-av-forrige-konkurranse trøya. Vi skulle spille mot kjøkken og formgivning, de svakeste lagene på papiret. Vi var mest sannsynlig litt for overlegne og selvgode til å vinne... med kjempe mange poeng, men vi grusa de selvfølgelig - Espen og jeg var tross alt der. Etter to harde kamper var i vi finalen mot det beryktede KRIK 1 laget (eller noe sånn). De hadde hatt den gule trøya gjennom hele dagen, gjort det strålende i alle aktiviteter og nå sto vi der face to face på volleyballbana. Stemningen var spent, alle lurte på hvem som ville vinne. Det mest sportslige laget av dem alle med Eivind som stjernespiller, eller oss, volleyballnarkomanene, Eivinds erkefiender. Jeg holdt en knapp på oss, men det var det ikke alle på laget som gjorde. Etter en dårlig start ble humøret innad i laget anspent, flere intriger oppsto, både internt og med det andre laget, til og med dommeren fikk høre det. Det var da jeg og Ane valgte å late som om vi var smørblide, med sola i ansiktet og en anti-ledelse på 10-7 begynte ting å snu. Sørbene våre gikk inn, vi tok smashene til Evind, humøret steig i takt med solbrille-nødvendigheten. Det var tett i toppen men til slutt tok vi seieren i land, ganske godt gjort siden vi hadde Annbjørg og Peder på laget - dumt vi ikke fikk lov til å spille med bare 3 spillere.

Men noe som var ekstremt morsomt på turen var Sirianne lurninga, hun bestemte seg for å bleike håret med tannkrem. Det funker jo på tennene, så hvorfor ikke på håret også. Etter å ha samlet inn tannkrem fra alle på turen satte hun i gang med å kline det inn i håret. Dette var for så vidt greit og alle bare smilte da hun gikk forbi - helt til hun kom til Espen. Han syntes det var en utrolig fin mulighet til å lure henne så han begynte å bable i vei. Tannkrem er nemlig veldig skadelig for håret, ja det bleiker det, men får du det ikke ut kjapt detter alt av. Man bør ikke ha det i i lengre enn 40 minutter i hvert fall, da hadde det gått 39. Sirianne løp alt hu kunne opp på rommet for å skylle det ut. Espen hadde for lengst fått meg med på laget og vi snakket om alle forskjellige syrer, løsninger og reaksjoner som var dårlig for håret. "Det er en grunn til at vi ikke har hår i munn" var noe av det som ble sagt. Siden Espen er suuuubersmart og jeg er god til å late som, trodde Sirianne på ALT. Det eneste som kunne redde henne var å smøre smør i håret hennes, likt løser likt sa vi. Ane prøvde alt hun kunne for å redde Sirianne fra sin skjebne, men Espen overtalte henne. Jeg løp for å hente smør og skulle til kline det i håret hennes da Espen fikk kalde føtter, han syntes det var å gå litt for langt. Men etter en kort prat (og jeg lovte å ta hele skylden på meg) smurte jeg smør utover hele hodebunnen hennes. Det var mækk gøy ell?!

Men det var ikke bare Sirianne vi lurte, ååå nei. På turneen i fjor sa vi til Ane at jeg var modell for Armani Code, denne spøken opprettholdte vi et helt år før vi røpte den siste dagen på turneen i år. Vi viste alle filmen på storskjerm og lo Ane midt i fleisen, sånne øyeblikk glemmer man ikke. Bare så enda flere kan se på filmen som lurte Ane trill rundt, legger jeg ut linken her: http://www.youtube.com/watch?v=P_jpvpFwnwg

Noe av det som overrasket meg mest på hele turen (i tillegg til å se hvor utrolig kjekk Andreas var i hvit t-skjorte) var Espen sin oppførsel. Han var kjempesnill og grei i starten, var alltid med på volleyball, kort og alt mulig annet. Oppførte seg amazing på gruppa vår hver gang vi skulle rydde opp noe og støttet meg så å si alltid. Det viste seg å være bare oppspinn alt sammen. Jeg burde ha begynt å skjønne noe da han utførte sitt pek mot Sirianne, men det gikk rett forbi meg. Det var ikke før hans ugjerninger begynte å gå utover meg at jeg fikk mistanke. Det første som skjedde var under nattfotballen. Jeg og Andreas hadde døgna hele natta, spilt volleyball, snurra rundt, kasta lime opp i været og fanga den i munnen og andre sånne ting man gjør midt på natta. Dette førte naturligvis til at jeg var sørpe sliten, da Carl kasta meg i bakken ble jeg bare liggende å sove noen minutter før jeg reiste meg opp igjen. Pga. min utrolige trøtthet ble jeg satt i mål (ikke noe sjakktrekk denne gangen). Mange baller gikk inn, og noen redda jeg faktisk, så kom Espen. Han løp mot meg og skulle til å skute på mål, jeg løp rett mot han og sparka ballen langt til Gokk. Espen likte tydeligvis ikke dette og tok en sklitakling med retning av beinet mitt. Jeg var allerede på god vei til å tryne før Espen gjorde dette, jeg lå parallelt med bakken da han traff meg steinhardt i leggen. Dette førte til at jeg tok en 360 graders vending før jeg tryna med bakken, jeg følte meg som en propell. Jeg hadde sykt vondt i beinet, men sen lille flyturen min hadde vært kjempemorsom. Så jeg lå på bakken og lo og grein og skreik samtidig. Espen lå litt lengre unna, han spurte om det gikk bra, men jeg så smilet han hadde om munnen. Dette kunne ha sett ut som et uhell for det utrente øyet, det var jo vått i gresset. Men jeg hadde nå begynt å få mine mistanker, Espen hadde trossalt pælma en ball i hue mitt tidligere i uken. På båten tilbake ble mine mistanker bekreftet på ny. Espen låste igjen sekken min med hengelås! Dette er i og for seg ikke SÅ fælt, jeg klarte å få lirka ting ut av sekken og ble det for stor krise kunne jeg stjæle nøkkelen. Så ble alt verre, han fant først ut en måte å låse sekken igjen på så jeg nesten ikke fikk noe ut av den. Så ba han Carl pælme nøkkelen ut av båten, noe han med glede gjorde. Så da satt jeg der da, med en sekk full med godteri som jeg ikke fikk ut. Jeg så det ikke tidligere, men nå skjønner jeg hvorfor han er anklaget for kaninungemord