Litt trøtt kanskje?

Som jeg har nevnt tidligere døgna jeg, Andreas og Sirianne på turneen. Bare for å hedre de timene vil jeg gjerne skrive en egen blogg om den siste natta i Herning. Alt startet med noen timer i Gropa, digg uten heftelser kaller jeg det. Vi bare lå der, kasta ball, snakka mækk og kilte hverandre, hærlige tider. En etter en falt folk i søvn, noen for alltid, mens andre for bare noen timer. Jeg og Andreas var etter noen timer de eneste overlevende. Siden vi hadde så syyykt mye energi igjen, bestemte vi oss for å spille volleyball - en på hvert lag. Det var utrolig morsomt! Til og med da jeg bomma så heftig på ballen at jeg nesten tryna holdt jeg på å le meg i hjel. Da Andreas mobba meg for det resten av natta lo jeg meg i hjel. Det var rett og slett perfekt.
Etter en stund joina sirianne oss, vi gikk på kjøkkenet for å spise en luftig gryte og klare også (så vidt) å få i oss litt juice (det må sises at det var veldig vansklig, det er virkelig ikke lett å treffe munnen sin med et glass - tro meg). Siden jeg har så megaskills klarte jeg til og med å kaste en lime opp i været og fange den med munnen (etter noen få forsøk som førte til blåmerker på ulike steder). Jeg og Sirianne hadde det ufattelig morro, jeg er ikke helt sikker på hvordan Andreas hadde det - særlig siden jeg og sirianne mobbet tærne hans - men jeg tror han overlevde.
Vi spilte enda litt til volleyball før vi skule ut å spille fotball. På veien til fotballbana fikk jeg latterkrampe av noe Siriannne sa, uten å vite het hva som skjedde, kræsja jeg inni en hekk før jeg datt langflat utover fortauet. Jeg ble bare liggende og le og le og le og le, det var syyykt morro. Da vi spilte fotball gadd jeg ikke å gjøre så mye, det gikk stort sett ut på å tryne og forfølge Andreas siden han er så kjekk.

ZZZZZzzzzzzzzzzZZZZZZZZZZzzzzzzzZZZZZZ