Helt syyykt!

En dag for to uker sia, så varjeg på krikegården på bandøvelse. Helt ut av det blå kom en skikkelig skummel dame som bare var skikkelig slem. Jeg trodde jeg skulle dø av angst. I frykt for å begynne å grine, bare løp jeg at jeg kunne vekk - det jeg ikke fikk med meg var penalet mitt! JEG LA DET IGJEN PÅ KIRKEGÅRDEN! hvor sykt er ikke det?! Men det som er enda mer sykt, er at to uker etter dette skjedde, var jeg på enn ny bandøvelse, på den samme kirkegården, og der, på krakken lå det: Penalet mitt! Det hadd eligget der i to uker i strekk, bare ventet på at jeg skulle komme tilbake å hente det! Mitt trofaste penal. Jeg gråt av glede da jeg så det (jeg gråt ikke fordi jeg hadde tigerbalsam under øynene altså, det er heeeeeelt sant). Jeg reiv det opp, fant Joshua som jeg hadde lovt å passe godt på, jeg tørket ham og beskyttet ham mot skuende blikk. Jeg hadde feila oppgaven min, men takket være mitt vakre penal kunne jeg igjen fortsette min livsoppgave. Joshua er nå i trygge hender og penalet mitt er kåret til helt.
Jeg elsker penalet mitt!