UR!

Nei, det er hu ikke!
What?! Det skulle jeg ikke skrive, samma det. Her er det jeg egentlig skulle gidde å skrive ned i et innlegg i dag.

Forrige uke skulle jeg til Sverige. Jeg veit hva dere tenker: WOOOOOOT?!!! Skal HU til Sverige?!! Er ikke det under hennes verdighet?! (Det var det dere tenkte ikke sant?). Vel jo, det er under min verdighet, men jeg måtte. Broren min skulle dit for å kjøpe de kule twintip-skia, han skulle ha med to kompiser. Jeg som helst ikke ville dø der ute i villmarken alene, spurte min vakre venninne Lise om hu ville være med - det ville hu.
dessverre var det et lite problem som kom i veien da vi skulle ut å kjøre - på en måda. Jeg, broren min og hans to venner, slutta på skolen halv tre og Lise slutta kl kvart på fire! Jeg hadde sagt til Håkon at vi dro rett etter skolen og måtte derfor begynne å finne på unnskyldninger.

Først gjemte jeg meg litt random rundt på skolen, det gikk bra i 15 minutter. Så var Harald så ufattelig snill og spurte om jeg ville kjøre ham hjem. Selvfølgelig ville jeg det! Håkon (broren min) sto i gangen, men vi klarte å snike oss rundt ham. BAre for å bruke ekstra mye tid, gikk vi mækk sakte til bilen - det var dumt! Den tia jeg og Harald hadde brukt på å gå til bilen, hadde vært så lang at Håkon hadde kømmi dit før oss - og han så oss! Jeg fikk panikk, men jeg måtte holde hodet kaldt. Jeg sa til Harald: "finn på en grunn til at jeg MÅ kjøre deg hjem! FORT!" Vi satte oss inn i bilen og Harald sa: "Takk for at du kunne kjøre meg hjem, jeg hadde aldri røkki møtet som er om et kvarter ellers". Planen funka, og bare for å drøye tida enda mer, kjørte jeg i 40 km/t hele veien og skyldte på at det var glatt. MEn alikevel var ikke klokka mer enn 1500 da vi nådde skolen til Lise, hjernen min jobbet på høygaffel!... gris?!... gang?!... hva i katta er det ordet jeg leter etter?

Inne på skolen begynte jeg å legge en slagplan; jeg tok noen random papirer fra en random oppslagstavle, spurte en random dud etter en random penn og fikk det. JEg satte håret opp i "jeg-er-smart-og-veldig-viktig-sveisen" min, satte på min svarte viktig-kåpe, tok på viktig-briller... (eller gjorde jeg dett??? ooOooo spookey!!! eller så er jeg bare glemsk). Men uansett, jeg gikk opp til Lise sitt klasserom, fant opp en organisasjon som heter UR og masjerte inn. JEg så utover klasserommet, deretter ret på læreren og sa: "Er det noen som heter Lise Henriksen i denne klassen her?". Lise fikk sjokk, men var med en gang med på notene. "Ehh..j.. jaa, det er meg". Jeg så bort på henne, som om jeg ikke visste hvem det var. Ved siden av satt MAud og Melinda, de lo så de grein. Jeg skyndtet meg å ta papirene opp foran ansiktet slik at jeg kunne le litt for meg selv uten at noen så det. Jeg tok en pause på 5 sekunder før jeg var tilbake til mitt viktige-jeg og sa: "Hun skulle ha vært i et møte i UR for 30 minutter siden". Lise døde, men hun var fortsatt med: "Hva?! var det i dag?! Skitt!" Men det var det hu gjorde, det var de andre i klassa som fikk henne til å reagere. " Men kjapp deg da Lise, du har dårlig tid! Det er så bra at du bryr deg!" Alt gikk mye bedre enn jeg hadde håpet på, helt til... :" Hva står UR for?" En random skjærende stemme brøt seg vei gjennom mengden, jeg sleit, jeg hadde ikke tenkt så langt. Jeg plumpa ut med det første som gikk opp for meg "Unge Røster". Ooo, den var ikke så dårlig tenkte jeg. Maud sa rolig til Lise: "Skal vi le nå?" Hun fikk et rolig og behersket "Hold kjeft" til svar! Jeg tenkte jeg hadde reddet meg fint ut av det, men den random stemmmen ga seg ikke. "Hva er det dere driver med da?"... hvorfor meg?! Tenkte jeg, men jeg beholdt fatningen. "vi er en ungdomsorganisasjon som har noen saker vi gjerne vil få gjort noe med. Vi vil få får stemme hørt!" Igjen hadde jeg reddet mitt eget skinn, men hun fortsatte: "Det høres interessant ut, Hvordan melder man seg inn i det da?" Schade! Nå var det gjort, jeg ga tegn til Lise at hun måtte kjappe seg før jeg sa: "du kan jo sjekke internettsidene våres www.ungeroster.org og se om det er noe for deg, alt du trenger å vite står der." Jeg var lykkelig over at hu ikke hadde noen PC oppe, men jeg så hun lette i sekken. Jeg forklarte fort at Lise skulle holde en tale, før jeg dro henne med meg ut av klasserommet og løp alt vi kunne så vi ikke skulle dø av latter.

Det er det morsomste jeg har gjort på lenge!
Men det som er litt feil, er at det er et kristent barnekor som heter Unge Røster...

mohaha!