Inspirasjon

Hver gang jeg setter meg å leser blogggen min så leser jeg de første innleggene, de er tidløse! De eier rett og slett! Men hva har skjedd? Hvor blir alle de überbra historiene av? Hvorfor går kvaliteten ned?

Svaret er åpenbart, inspirasjonen forsvant sammen med Els og Louise. Det var de som ga med historier å skrive om, det var de som jaug meg opp i trynet slik at jeg lagde en lemenvideo, det var de som gjorde livet mitt surt. Nå er det ikke slik lengre, all smerten er borte, all angsten er vekk, alt som er igjen er middelmådig... (Dette gjelder ikke Annike, Mahnaz, Ane, Karl og visse andre personer som Ninja D. Men... ja samma det... dere skjønner det!)

Bare se på forrige parantes, den hadde jeg aldri lagt inn da Els og Louise bodde her. Nå kommer den, bare for ingenting, bare fordi....

Ten mine er frøsne