Els slår!

En fredfull dag i stallen, jeg og Els hadde ikke hatt en eneste konfrontasjon (eller annet voldelig sammenstøt på flere dager). Eller det var en fredfull dag, helt til jeg så Els' ansikt. Hun smilte så sukkersøtt og vakkert som om hun akkurat hadde fått en diiiiiger plate sjokolade. I samme øyeblikk som jeg så henne, visste jeg at noe var feil. Jeg skulle til å ta sats og kaste meg ut av rekkevidde da et slag suste mot magan min. Slaget kom så raskt og så uventet (jeg hadde forberedt meg mentalt på noe annet, mer som en pistol, et sverd eller bier! Jeg HATER bier!) at jeg ikke rakk å komme meg unna (jeg er sikker på at hun egentlig er Super-Kjempe-Raske-Bevegelser-Som-Absolutt-Ingen-Klarer-Å-Komme-Seg-Unna-Woman). Slaget traff som lyn fra klar himmel, som en julekvelden på kjerringa, som en gepard i Karl Johan. Jeg fløy bakover og landet (som vanlig) rett på noe anti-pålandbart, en verktøykasse! Det var ikke digg! Jeg har fortsatt blåmerker på ringefinger-tåa etter hendelsen og bare tanken på å gå tilbake til stallen skremmer meg. Men desverre må jeg nok tilbake, men jeg skal være forberedt denne gangen. Jeg skal herved fra nå av alltid ha med meg: tau, luftgevær, softgun (til skremmeskudd, hun er ikke særlgi smart), gaffateip, binders, kinder maxi, en ekstra sokk, gardiner, potetskrell og Haisommer 3.

Da skal hun nok få smake ja B-)