Hjerteattak

Jeg trodde jeg skulle hoppe på en høygaffel i stallen i dag og dø, SÅ skummel var Els! Jeg sto i enden av en gang, bak meg var kun en låst dør inn mot salkammertet. Jeg hadde akkurat låst inn salen min og skulle ut for å reise hjem, men da jeg snudde meg rundt sto hun der! Med et sterkt lys i ryggen og mørke i front, så jeg kun konturene av henne. Men noe passet ikke helt inn i bildet, hun hadde noe å hånda! Det første som slo meg, var at det var kniven som hun hadde tuet meg med tidligere. Men det var ikke helt riktig form, noe skurret. Det var ikke før hun sa "Føler du for å få noen hull hvor alle de løse skruene du har misten kan passe inn?" at jeg skjønte hva hun holdt i hånda - En hullmaskin! Panikken brøt løs i meg, jeg rygget bakover men støtet fort bort i døra til salkammeret. Jeg snudde meg rundt og prøvde å få opp låsen, men i panikken klarte jeg bare ikke å huske kombinasjonen. Els kom bare nærmere og nærmere, jeg begynte å gå hvileløst frem og tilbake. Beina begynte å skjelve, stemmen hadde for lengst brast sammen så hjelp kunne jeg se lenge etter. Jeg hadde bare en mulig løsning, å be på mine knær! Jeg falt sammen, tigget og ba, prøvde å bestikke henne med kaker og godteri, men ingenting virket, jeg var virkelig ute å kjørte denne gangen.
Men plutselig var det noe som skjedde, et lys sterkere enn lyset på badet hvis du har søtti i en mørk kjeller i hundre år, spredte seg plutselig utover gangen. Jeg snudde meg rundt, der sto min reddende engel, min mentor og sjelefrende, ANNA DEN BARMHJERTIGE AKA GUD! Els skyndtet seg og hjelpe meg opp, som om jeg bare hadde snubet og falt. Hun helomvendte så på meg og mimet: See U Later! (Hun tror det er veldig kult å si det).
Anna reddet meg denne gangen, men vil hun være der neste gang?