Påsketur

Hjemme har jeg tre brødre som liker å denge løs på meg, på skolen lever Vinni av å mobbe livet av meg, i stallen har vi Els som elsker å gjøre livet mitt surt og på Jessheim er det jo hele gjengen som rett og slett nyter å ha noen å plage. Så i påskeferien i år tenkte jeg at jeg skulle dra vekk, vekk dit ingen kjente meg, der jeg kanskje kunne oppleve en enkelt dag uten en eneste liten bit av mobbing. Hafjell! Et øde fjell (hvis man ser bort ifra alle påskegjestene der, og det gjør vi jo i dette tilfellet). Joda, den ene broren min var med, men da han har med venner er han mer opptatt av håret, brunfargen, buksa, den altfor digre jakka og kulhetsfakoren hans, til å ta seg tid til å plage meg. Derfor ville denne turen være perfekt for meg.

I bakken kjørte jeg alene, det var herlig! Ingen til å kommentere alt jeg gjorde, ingen til å le hvis jeg kræsja i et tre. Men desverre også ingen til å se hvor ufattelig god jeg er. Derfor ble jeg faktisk litt glad for å se Annbjørg og Jenny komme ned fra en bakke. De to er ikke så fæle til å mobbe faktisk, særlig ikke da de er alene (og da JEG har noe enda grundigere å mobbe de for). Så derfor fortsatte jeg turen med dem, det skulle bli min undergang. For bare noen minutter senere kom også Karl og Hans Aage! "Ikke bry deg sa jeg til meg selv, de er jo hyggelige". Men jeg visste hvor godt jeg selv løy. Etter kun 5 minutter var de igang, jeg ble snøball-kasta-på, dytta ned i snøen, gravd ned, enda mer snøball-kasta-på (jeg tror egentlig jeg heller vil kalle det snøfjell-kasta-på, snøkladden var jo steike meg større enn hue til Annbjørg!), kasta i bakken, neddynka og mobba fordi jeg er bortskjemt?!!!!! Hallo liksom?!!!! Jeg er kaninburet meg ikke bortskjemt! Ihvertfall ikke hvis man setter det litt i perspektiv (Altså i det perspektivet hvor jeg blir sammenlignet med London Tipton).

Ferien som skulle bli en stor suksess endte i total katastrofe, min anti-mobbedag endte i en dag med mer mobbing enn noensinne! Så min konklusjon av hele min livstilverelse er at: Hele verden har gått inn i en sammensvergelse om å gjøre livet mitt til noe crap! BURN! Jeg avslørte dere! Jeg er smart! Jeg er et geni! Jeg er the one and only... noe. (Og hvis det ikke er sånn at alle har gått inn i denne konspirasjonen, så visste jeg det altså. Det forrige jeg skreiv var bare noe jeg skreiv for å få dere til å tro at jeg tok feil. Men det gjorde jeg ikke! Hvis det ikke var sånn det var da, for det visste jeg også........ Nemlig!)