Hmm

Etter å ha tenkt etter i 2 døgn bestemte jeg meg endelig, jeg var villig til å gi Espen en ny sjanse. Jeg har gikk Els såpass mange muligheter til å vise at hun er alt annet enn ond, at det ville være slemt av meg å ikke gi Espen en slik sjanse. Riktig nok hadde jeg brent meg på å gi noen ekstra sjanser tidligere og nesten endt opp med ting værre enn døden, men likt må være likt. Det er et valg jeg ikke angrer på den dag i dag.
Det første som skjedde da jeg kom til Jessheim, var at Espen henta meg, kjørte til Mc Donalds og kjøpte en Mc Flurry med daim til meg. Er den forgifta? Har han hadd i døde rotter istedenfor daim? Hva har han gjort? Men siden en av mine livsregler er: "Aldri si nei til is", så måtte jeg rett og sett spise den. Jeg har aldri smakt en bedre Mc Flurry i mitt liv! Og jeg overlevde i tillegg - jeg fikk i både pose og sekk. Synet mitt på Espen hadde allerede da begynt å endre seg. Vel fremme på Tusenfryd parkerte han slik at jeg fikk god plass til å gå ut, mens Annbjørg (som Espen utvilsomt forguder - eller noe i den dur) måtte presse seg ut og skrape opp bilen ved siden av.
Resten av dagen gikk med til at Espen var snill mot meg, det var utrolig. Jeg skjønner godt hvorfor Annbjørg utnytter han på den måten hun gjør, det er digg å ha en slave.
Men egnetlig føler jeg ikke for å skrive noe nå, så jeg bare avslutter nå med en setning: Espen har stilt seg selv i et nytt lys, men jeg vil fortsatt holde et lite øye med ham